nimet breadcrumb-navigoinnissa
Europahumlebøk (Ostrya carpinifolia) er et løvfellende tre i bjørkefamilien.
Den blir opptil 25 m høy. Barken er glatt og gråbrun med mørkebrune furer. Bladene er ovalt tilspissede og skarpt dobbelttannede med 12–15 par nerver; de er mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden med hvite hår på nervene. Hannraklene er opptil 10 cm lange. Hunnraklene er 3–5 cm lange og minner om blomsterstanden til humle.[1][2]
Europahumlebøk vokser ofte i artsrik krattskog sammen med villkornell, vårkornell, hassel, parykkbusk, prydblåhegg, middelhavseiner, Paliurus spina-christi, syrin, buskvikke og terpentintre. Den finnes også som undervegetasjon i svartfuruskog, og den er ofte en dominerende art i submediterran løvskog sammen med orientagnbøk, mannaask og duneik. Europahumlebøk forekommer ofte tidlig i den økologiske suksesjonen og blir etterhvert utkonkurrert av løvfellende eikearter, svartfuru, libanonseder, kalabrisk furu og ved nordgrensen for utbredelsen bøk.[3]
I Alpenes sørskråning i Sveits vokser europahumlebøk sammen med australnesletre, mannaask, vårkornell, Cyclamen purpurascens, laurbærtysbast, hvit julerose, buskvikke, einer, gullregn, klosterpion, frynseeik, duneik, Ruscus aculeatus, sølvasal, skjermkrage, legefirtann og svart nyserot.[4]
Arten er utbredt fra sørøstlige Frankrike, Korsika og Sardinia i vest, nordover til Sveits og Østerrike, østover til Kaukasus og sørover til Sicilia og Libanon.[3]
Bark
Bladverk om høsten
Hannrakler om våren
Nye hannrakler om høsten
Europahumlebøk (Ostrya carpinifolia) er et løvfellende tre i bjørkefamilien.
Den blir opptil 25 m høy. Barken er glatt og gråbrun med mørkebrune furer. Bladene er ovalt tilspissede og skarpt dobbelttannede med 12–15 par nerver; de er mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden med hvite hår på nervene. Hannraklene er opptil 10 cm lange. Hunnraklene er 3–5 cm lange og minner om blomsterstanden til humle.
Europahumlebøk vokser ofte i artsrik krattskog sammen med villkornell, vårkornell, hassel, parykkbusk, prydblåhegg, middelhavseiner, Paliurus spina-christi, syrin, buskvikke og terpentintre. Den finnes også som undervegetasjon i svartfuruskog, og den er ofte en dominerende art i submediterran løvskog sammen med orientagnbøk, mannaask og duneik. Europahumlebøk forekommer ofte tidlig i den økologiske suksesjonen og blir etterhvert utkonkurrert av løvfellende eikearter, svartfuru, libanonseder, kalabrisk furu og ved nordgrensen for utbredelsen bøk.
I Alpenes sørskråning i Sveits vokser europahumlebøk sammen med australnesletre, mannaask, vårkornell, Cyclamen purpurascens, laurbærtysbast, hvit julerose, buskvikke, einer, gullregn, klosterpion, frynseeik, duneik, Ruscus aculeatus, sølvasal, skjermkrage, legefirtann og svart nyserot.
Arten er utbredt fra sørøstlige Frankrike, Korsika og Sardinia i vest, nordover til Sveits og Østerrike, østover til Kaukasus og sørover til Sicilia og Libanon.
Bark
Bladverk om høsten
Hannrakler om våren
Nye hannrakler om høsten
