Amerikalerk, (Larix laricina) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske smalt og åpent bartre med små vridde grener.
Arten blir inntil 20 m høy. Barken er rosabrun og fint trevlet, unge skudd med brun eller oransje-brun bark. Knoppene har kvae. De mørkegrønne nålene er lengre ganske smale (0,8 mm), og har grått stomatabånd under. Utover kvisten blir de lange og fyldige bladstandene plutselig avlsøt av kortere, enkeltstående glisne blader. Hunnblomsteen små og røde , sitter under en kvast av unge nåler. Hannkongler mørkebrune, åpne og uregelmessige, inntil 2 cm store, med 15–20 skjell. Kongleskjellene rødbrune, purpurbrune eller gulbrune ettersom de modnes.
Utbredelsen er i Nord-Amerika fra Alaska til New England, via stort sett hele Canada. Det ble innført til Storbritannia i 1739, og er en sjelden gjest i parker og hager i fuktig klima i Vest-Europa.
Amerikalerk, (Larix laricina) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske smalt og åpent bartre med små vridde grener.
Arten blir inntil 20 m høy. Barken er rosabrun og fint trevlet, unge skudd med brun eller oransje-brun bark. Knoppene har kvae. De mørkegrønne nålene er lengre ganske smale (0,8 mm), og har grått stomatabånd under. Utover kvisten blir de lange og fyldige bladstandene plutselig avlsøt av kortere, enkeltstående glisne blader. Hunnblomsteen små og røde , sitter under en kvast av unge nåler. Hannkongler mørkebrune, åpne og uregelmessige, inntil 2 cm store, med 15–20 skjell. Kongleskjellene rødbrune, purpurbrune eller gulbrune ettersom de modnes.
Utbredelsen er i Nord-Amerika fra Alaska til New England, via stort sett hele Canada. Det ble innført til Storbritannia i 1739, og er en sjelden gjest i parker og hager i fuktig klima i Vest-Europa.