Vanlig kammygg (Dilophus femoratus) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den er vanlig over hele Norge.
En liten (lengde 4 – 6 mm) hårmygg. Som hos andre arter i slekten kammygg (Dilophus) hare den to tverr-kammer av pigger på ryggsiden av forkroppen (thorax) og for-leggen (protibia) har en gruppe av pigger i midten og den krans av pigger ytterst. Hos denne arten er det fire pigger i midten som står på en skrå linje. Hannen er glinsende svart, ikke påfallende hårete. Vingene er melkehvite med et brunt vingemerke, og de fremste vingeårene er brune, ikke svarte som hos graskammyggen (Dilophus febrilis). Dessuten kan de to artene skilles på noen trekk ved hannens ytre kjønnsorganer. Hunnen er mørkebrun til svart, lårene (femorae) er rødgule eller gulbrune. Vingene har et påfallende stort, ovalt, mørkt vingemerke. Larven er hvit med en mørkebrun hodekapsel, huden virker ru fordi den er kledt med forholdsvis grove, mikroskopiske pigger.
Arten lever mest på enger og andre åpne steder, også på dyrket mark. Den unngår tett skog. Larvene lever i bakken og spiser døde eller levende planter, men blir sjelden så tallrike at de gjør skade. Arten finnes fra kysten opp til tregrensen, men ikke på fjellet. De voksne myggene flyr i mai – juli, tidligst i lavlandet. Hannene svermer i et par meters høyde over bakken, med bakbeina strakt bakover og bakkroppen krummet opp over ryggen. Man finner dem ofte i store mengder på blomster, der de slikker i seg nektar og pollen.
Arten finnes over hele Europa og i Nord-Asia. Det er uklart om den også forekommer i Nord-Amerika. Den er en av bare tre hårmyggarter som finnes på Island. I Norge finnes den over hele landet opp til tregrensen.
Vanlig kammygg (Dilophus femoratus) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den er vanlig over hele Norge.
