Klatrevillvin (Parthenocissus quinquefolia) er en klatrende plante (lian) i villvin-slekten, med en hurtig, frodig vekstform. Barken er først rød og glatt, senere lysegrønn og til sist grå og furet. Knoppene er spredte, glatte og røde. Bladene er femkoblede med elliptiske småblader. Bladranden er grovt takket. Oversiden er blank og mørkegrønn, nesten læragtig, mens undersiden er lysegrønn og matt. Høstfarven er klart rød. Overfor hvert blad finnes en 5-8 grenet slyngtråd. Blomstene sitter samlet i endestillede topper. De er små og uanselige. Fruktene er ca. 6 mm store, blåsorte bær. Frøene modner nesten aldri i Skandinavia (sommeren er for kort).
Ca. fem underarter (varianter) er beskrevet.
Rotnettet består av kraftige hovedrøtter, som når langt ut og ned, og som er tett forgrenet. Planten klatrer ved hjelp av små skiver i spissen av slyngtrådene. Fruktene inneholder giftige mengder oksalsyre, Inntak kan føre til nyreskade og død[1].
Villvinen gror i Allegheny-fjellene (Øst-USA), hvor den danner bunndekke og opptrer som lian i de blandede løvskogene.
Klatrevillvin (var. engelmannii) på tre.
Klatrevillvin på murvegg.
Detaljbilde. Høstfarve med umodne frukter.
Klatrevillvin på tre i Tyskland.
Klatrevillvin med modne bær.
Klatrevillvin (Parthenocissus quinquefolia) er en klatrende plante (lian) i villvin-slekten, med en hurtig, frodig vekstform. Barken er først rød og glatt, senere lysegrønn og til sist grå og furet. Knoppene er spredte, glatte og røde. Bladene er femkoblede med elliptiske småblader. Bladranden er grovt takket. Oversiden er blank og mørkegrønn, nesten læragtig, mens undersiden er lysegrønn og matt. Høstfarven er klart rød. Overfor hvert blad finnes en 5-8 grenet slyngtråd. Blomstene sitter samlet i endestillede topper. De er små og uanselige. Fruktene er ca. 6 mm store, blåsorte bær. Frøene modner nesten aldri i Skandinavia (sommeren er for kort).
Ca. fem underarter (varianter) er beskrevet.
