Bird Cherry

Hegg (Prunus padus) er eit lauvtre som veks over heile Noreg. Prunus er eit gammalt namn på plommetre, padus var namnet på ein busk i det gamle Hellas. Treet er vanleg i Europa og store delar av Asia. Hegg kan bli opp til 18 meter høg, har mørk stamme, langsmale og dropeforma mørkegrøne blad og kvite blomar som seinare blir til bær. Det er ofte fleire stammar som til saman dannar eit tre. Bæra blir svarte når dei er mogne, og har bitter smak. Blomane sit fleire i lag på ein 10–15 cm lang stilk. Dei er kvite og har ei aromatisk duft.

Heile treet blomstrar kraftig om våren etter lauvsprett (mai og juni). Seinare blir blomstrane til svarte bær som er store som erter med ein stein i midten. I juli-august er bæra mogne og dei har ein bitter smak. Treet formeirar seg ved hjelp av fuglar som spreier bæra. Hegg kan dessutan formeira seg både ved rot- og stubbeskot.

Veksestad

Treet veks nær elver, bekkar og vatn. Det trivst i fuktig, næringsrik og basisk gjørme- og leirjord. Hegg veks helst i område med halvskugge. I Sør-Noreg kan det følgja elvedalar opp til 1200 meters høgd.

Bruk

• Hegg vert nytta som prydbusk i hagar.
• Bæra kan brukast til gelé, saft, vin og likør.
• Treet er brukbart som ved.
• Treverket er sterkt, seigt og fint til dreiearbeide. Hegg er nytta til skaft, sløydemne, smørbuttar og rivetindar. Dei seige stubbeskota blir nytta til tønneband.
• Hegg blir òg nytta som element i møblar og musikkinstrument.

Tru og folketru om hegg

• Hegg vart nytta som spådomstre. Mange blomster ville gi mykje skogsbær. Dersom rogna blomstra like etter heggen, vart kornet tidleg mogent.
• Når heggen blomstrar, er det varmt nok i jorda til å ta til med såinga, og ein kan begynne å fiske etter nokre fiskeslag.
• Heggekvistar skulle kunne beskytte mot hekser, tjuvar og torevêr.
• Heggebarken vart nytta som medisin mot gikt, hevingar, brannsår og sår som ikkje ville gro. Avkoket kunne òg nyttast mot skabb.

Sjukdommar

Hegg angripen av heggspinnmøll

Lokkrustsopp kan finnast på hegg. Dette er ein soppart som er vertvekslande mellom hegg og gran, og gran smittast alltid av infisert hegg.

Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) et i somme år opp alle blada på heggen og etterlet tre som spøkelse dekte av spinn.

Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Hegg

Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.

Bie som flyr over en heggblomst

Hegg (Prunus padus) er et løvtre som vokser over hele Norge. Prunus er et gammelt navn på plommetre, padus var navnet på en busk i gamle Hellas. Vanlig i Europa og store deler av Asia. Hegg kan bli opptil 18 meter høy, ofte flere stammer i lag som danner et tre. Stammen er mørk, bladene langsmale, dråpeformede og mørkegrønne. Blomstrene sitter flere i lag på en 10-15 cm lang stilk og er hvite, og har en aromatisk duft. Hele treet blomstrer kraftig om våren etter løvsprett (mai og juni). Senere blir blomstrene til sorte bær av ertestørrelse med en stein i midten. I juli-august er bærene modne. De har en bitter smak og er astringerende. Treet formerer seg ved hjelp av fugler som sprer bærene. Hegg kan dessuten formere seg ved både rot- og stubbeskudd.

Fjellhegg (Prunus padus ssp. borealis) er en nordlig underart av hegg, med lodne kvister og skudd og med blader som brune hår på undersiden av bladplaten. Nervene er tydelig opphøyd på undersiden. Blomstene som sitter på høyreiste klaser har ingen lukt. Fruktkjernen (steinen) har kantlist og er glatt.

Voksested

Treet vokser nær elver, bekker og vann. Trives i fuktig, næringsrik og basisk gjørme- og leirjord. Den vokser helst i halvskyggede områder, ofte som busksjikt i gråorskog. I Sør-Norge kan treet følge elvedaler opp til 1200 meters høyde.

Bruksområde

• Treet brukes som prydbusk i flere hager.
• Bærene kan brukes til gelé, saft, vin og likør.
• Treet egner seg brukbart som ved.
• Treverket er sterkt, seigt og fint til dreiearbeider. Er brukt til skaft, sløydemner, smørbutter og rivetinder. De seige stubbeskuddene av hegg, blir brukt til tønnebånd.
• Blir også brukt som elementer i møbler og musikkinstrumenter.

Tro og folketro om hegg

• Ble brukt som spådomstre. Mange blomster ville gi mye skogsbær. Hvis rogna blomstret like etter heggen, ble kornet tidlig modent.
• Når heggen blomstrer, er det varmt nok i jorda til å begynne å så, og en kan begynne å fiske etter noen fiskeslag.
• Heggekvister skulle kunne beskytte mot hekser, tyver og tordenvær.
• Heggebarken ble brukt som medisin mot gikt, hevelser, brannsår og sår som ikke ville gro. Avkoket kunne også brukes mot skabb.

Sykdommer

Hegg angrepet av heggspinnmøll

Lokkrustsopp kan forekomme på hegg. Dette er en soppart som er vertvekslende mellom hegg og gran, og gran smittes alltid av infisert hegg.

Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) spiser enkelte år opp alle bladene på heggen og etterlater trærne som spøkelser dekket av spinn.

Kilder

• Lie, Johannes og Dagny Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
• Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker

• (sv) Hegg hos Dyntaxa
• (en) Hegg i Encyclopedia of Life
• (en) Hegg i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Hegg hos NCBI
• (en) Hegg hos ITIS
• (en) Hegg hos Tropicos
• (en) Hegg hos The International Plant Names Index
• (en) Kategori:Prunus padus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Prunus padus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Prunus padus – detaljert informasjon på Wikispecies