Vrangalm (Ulmus laevis) er et løvtre i slekten alm. Den kan bli over 30 m høy og har lysbrun eller lys brungrå bark som kan bli litt oppsprukket med mindre korklister. Den mangler rotskudd og vokser ofte enkeltvis. Arten foretrekker fuktig leirjord i flomområder.
Vrangalm vokser i Sentral- og Øst-Europa fra østlige Frankrike til Uralfjellene og Kaukasus. En trodde tidligere at den var innført til Den iberiske halvøy, men det er nå påvist at den vokser naturlig der. I Norden finnes vrangalm på Öland og spredt i det sørlige Finland. I litteraturen hevdes det ofte at vrangalm ikke vokser naturlig i Danmark, men dansk rødliste oppgir at den vokser spontant fem steder på Lolland og Falster.
Også vrangalm er en art som er alvorlig truet av «almesyken».
Vrangalm har 7–15 cm lange blader, bladplaten er elliptisk-lansettformet og bredest på midten med tydelig spiss og en bunn hvor den ene bladplate-halvdelen er oppsvingt halvveis rundt bladstilken. Bladene er snaue på oversiden men med litt behåring på og mellom nervene under. Bladkanten er fint tannet, og spissen er sjelden utdratt. De 12–16 parene med sidenerver i bladet har ikke forgreininger. Frukten er om lag 1 cm stor, og sitter i midten eller enda nærmere stilken (lengre fra innskjæringen på flyvevingen).
Arten har en rekke plantede varianter.
. doi:10.1038/hdy.2013.81.
Blomster og knopper
Blad
Høstfarge
Frø
Brettrøtter
Typisk voksested
Vrangalm (Ulmus laevis) er et løvtre i slekten alm. Den kan bli over 30 m høy og har lysbrun eller lys brungrå bark som kan bli litt oppsprukket med mindre korklister. Den mangler rotskudd og vokser ofte enkeltvis. Arten foretrekker fuktig leirjord i flomområder.
Vrangalm vokser i Sentral- og Øst-Europa fra østlige Frankrike til Uralfjellene og Kaukasus. En trodde tidligere at den var innført til Den iberiske halvøy, men det er nå påvist at den vokser naturlig der. I Norden finnes vrangalm på Öland og spredt i det sørlige Finland. I litteraturen hevdes det ofte at vrangalm ikke vokser naturlig i Danmark, men dansk rødliste oppgir at den vokser spontant fem steder på Lolland og Falster.
Også vrangalm er en art som er alvorlig truet av «almesyken».
Vrangalm har 7–15 cm lange blader, bladplaten er elliptisk-lansettformet og bredest på midten med tydelig spiss og en bunn hvor den ene bladplate-halvdelen er oppsvingt halvveis rundt bladstilken. Bladene er snaue på oversiden men med litt behåring på og mellom nervene under. Bladkanten er fint tannet, og spissen er sjelden utdratt. De 12–16 parene med sidenerver i bladet har ikke forgreininger. Frukten er om lag 1 cm stor, og sitter i midten eller enda nærmere stilken (lengre fra innskjæringen på flyvevingen).
Arten har en rekke plantede varianter.
_IMG_2383.jpg)
