Syngnathiformes is 'n vis-orde wat hoort tot die klas Actinopterygii. Sinonieme vir Syngnathiformes is Pegasiformes en Gasterosteiformes.
Die volgende families is deel van die orde Syngnathiformes:
Syngnathiformes is 'n vis-orde wat hoort tot die klas Actinopterygii. Sinonieme vir Syngnathiformes is Pegasiformes en Gasterosteiformes.
Die volgende families is deel van die orde Syngnathiformes:
Aulostomidae Centriscidae Fistulariidae Solenostomidae Syngnathidaeİynəşəkillilər (lat. Syngnathiformes) — Şüaüzgəcli balıqlar (Actinopterygii) dəstəsidir. Burnu boru şəklindədir, üzgəcləri kiçikdir, tikan şüaları yoxdur. Qabırğaları yoxdur. Qarın üzgəcləri ya yoxdur, ya da döş üzgəclərinə yaxın yerləşmişdir. Erkəklərin qarın tərəfində dəri qatlaqyumurta kisəsi olur ki, dişi balıqlar kürünü buraya qoyurlar. Bəzilərində belə kisələr yoxdur. Dəniz balıqları olub, tropik və mülayim sularda yaşayırlar. 7 fəsiləsindən Xəzərdə biri təmsil olunmuşdur. Xəzər iynəbalığı adlı növaltı yaşayır. Bu balıq dənizin sahil zonasında hər yerdə rast gəlir, çayların aşağılarına da keçir. Həm dəniz iynələri, həm də dəniz atları plankton xərçəngkimilərlə qidalanır. Bunların heç bir vətəgə əhəmiyyəti yoxdur.[1]
İynəşəkillilər (lat. Syngnathiformes) — Şüaüzgəcli balıqlar (Actinopterygii) dəstəsidir. Burnu boru şəklindədir, üzgəcləri kiçikdir, tikan şüaları yoxdur. Qabırğaları yoxdur. Qarın üzgəcləri ya yoxdur, ya da döş üzgəclərinə yaxın yerləşmişdir. Erkəklərin qarın tərəfində dəri qatlaqyumurta kisəsi olur ki, dişi balıqlar kürünü buraya qoyurlar. Bəzilərində belə kisələr yoxdur. Dəniz balıqları olub, tropik və mülayim sularda yaşayırlar. 7 fəsiləsindən Xəzərdə biri təmsil olunmuşdur. Xəzər iynəbalığı adlı növaltı yaşayır. Bu balıq dənizin sahil zonasında hər yerdə rast gəlir, çayların aşağılarına da keçir. Həm dəniz iynələri, həm də dəniz atları plankton xərçəngkimilərlə qidalanır. Bunların heç bir vətəgə əhəmiyyəti yoxdur.
Els singnatiformes (Syngnathiformes) són un ordre de peixos osteïctis, 15 espècies del qual són comunes a la Mediterrània.
Viu en aigües càlides, temperades i també fredes, tant dolces com salabroses.
Els singnatiformes (Syngnathiformes) són un ordre de peixos osteïctis, 15 espècies del qual són comunes a la Mediterrània.
Rørmundede fisk (Syngnathiformes) er en orden i klassen benfisk. De adskiller sig i udseende meget fra andre fiskearter. De har oftest en langstrakt krop og ben-plader i huden. Alle arter mangler tænder, og de har en rørformet mund, der kan suge føden op. En af de mere kendte typer fisk i ordenen er søheste og trompetfisk.
Vissa zoologer rubricerer gruppen som en underorden til klassen strålefinnede fisk. Gruppen har i så fald det videnskabelige navn Syngnathoidei.
Ordenen består, afhængig af taksonomien af 5 til 7 familjer.
Rørmundede fisk (Syngnathiformes) er en orden i klassen benfisk. De adskiller sig i udseende meget fra andre fiskearter. De har oftest en langstrakt krop og ben-plader i huden. Alle arter mangler tænder, og de har en rørformet mund, der kan suge føden op. En af de mere kendte typer fisk i ordenen er søheste og trompetfisk.
Vissa zoologer rubricerer gruppen som en underorden til klassen strålefinnede fisk. Gruppen har i så fald det videnskabelige navn Syngnathoidei.
Die Ordnung der Seenadelartigen (Syngnathiformes) vereint Fische, die sich in ihrem Körperbau stark von anderen Fischgruppen unterscheiden. Sie leben weltweit, vor allem küstennah in der Nähe des Meeresbodens, in Fels- und Korallenriffen und Algen- und Seegraswiesen. Es gibt jedoch auch pelagische Arten und unter den Seenadeln auch Süßwasserfische. Zu den Seenadelartigen gehören als bekannteste Tiere die Seepferdchen.
Seenadelartige haben meistens einen schlanken Körper, oft mit Knochenplatten in der Haut. Vielen Arten fehlen die Bauchflossen oder die Rippen. Die drei bis sechs vorn liegenden Wirbel sind bei vielen Arten verlängert. Die meisten Arten, bis auf die Meerbarben, die Flughähne und die Gattung der Stumpfkopf-Seenadeln (Bulbonaricus), haben eine zugespitzte Schnauze, die Mehrzahl sogar eine röhrenförmige Pipettenschnauze, um die Nahrung einzusaugen, sind zahnlos oder haben nur sehr kleine Zähne. Einziger Knochen rund um die Augenhöhle ist in den meisten Fällen das Tränenbein (Os lacrimale), die übrigen Knochen der Orbita fehlen normalerweise.
Nelson teilt die Ordnung in sieben rezente Familien mit über 60 Gattungen und über 260 Arten. In der neuesten Revision der Knochenfischsystematik stellen Ricardo Betancur-R. und Kollegen auch die Flughähne (Dactylopteridae) und die Leierfischartigen (Callionymoidei) mit den Familien Leierfische (Callionymidae) und Drachenleierfische (Draconettidae), sowie die Meerbarben (Mullidae) in die Ordnung der Seenadelartigen. Diese Zuordnungen gründen sich auf DNA-Vergleichen und werden noch nicht bzw. kaum durch morphologische Gemeinsamkeiten gestützt.[1]
Thomas J. Near und Kollegen bestätigen die Stellung der Dactylopteridae und Callionymoidei innerhalb der Syngnathiformes, ordnen Syngnathiformes und Mullidae in derselben Klade zu, aber als Schwestergruppen.[2] Für Song und Mitarbeiter sind die Meerbarben Teil der Syngnathiformes.[3]
Somit können die folgenden Taxa den Seenadelartigen zugeordnet werden:[4]
In dieser Zusammensetzung gehören zur Ordnung der Seenadelartigen insgesamt etwa 670 Arten.[4]
Die Verwandtschaftsverhältnisse innerhalb der Syngnathiformes nach Longo et al. 2017 und Carnevale et al. 2021 zeigt folgendes Kladogramm:[5][4]
SyngnathiformesFlughähne (Dactylopteridae)
Flügelrossfische (Pegasidae)
Meerbarben (Mullidae)
Leierfische (Callionymidae)
Drachenleierfische (Draconettidae)
Schnepfenfische (Centriscidae)
Trompetenfische (Aulostomidae)
Flötenfische (Fistulariidae)
Geisterpfeifenfische (Solenostomidae)
Seenadeln (Syngnathidae)
Die Ordnung der Seenadelartigen (Syngnathiformes) vereint Fische, die sich in ihrem Körperbau stark von anderen Fischgruppen unterscheiden. Sie leben weltweit, vor allem küstennah in der Nähe des Meeresbodens, in Fels- und Korallenriffen und Algen- und Seegraswiesen. Es gibt jedoch auch pelagische Arten und unter den Seenadeln auch Süßwasserfische. Zu den Seenadelartigen gehören als bekannteste Tiere die Seepferdchen.
Syngnathiformes è n'òrdini di pisci chi cunteni lu cavaddu di mari.
Lu nomu Syngnathiformes si diriva dû grecu syn significannu «cu», gnathos significannu «jancularu» e lu latinu forma.
Famigghi:
Syngnathiformes è n'òrdini di pisci chi cunteni lu cavaddu di mari.
Lu nomu Syngnathiformes si diriva dû grecu syn significannu «cu», gnathos significannu «jancularu» e lu latinu forma.
The Syngnathiformes /ˈsɪŋ(ɡ)nəθɪfɔːrmiːz/ are an order of ray-finned fishes that includes the trumpetfishes and seahorses.[1]
These fishes have elongated, narrow, bodies surrounded by a series of bony rings, and small, tubular mouths. The shape of their mouth—in at least syngnathids—allows for the ingestion of prey at close range via suction.[2] Several groups of Syngnathiformes live among seaweed and swim with their bodies aligned vertically, to blend in with the stems. The most defining characteristic of this order is their reverse sexual system. In this order, males conduct in specialized brooding and rearing of the embryos. The males house eggs in an osmoregulated pouch or adhere eggs to their tail until the eggs reach maturity.
The name Syngnathiformes means "conjoined-jaws". It is derived from Ancient Greek syn (συν, "together") + gnathos (γνάθος, "jaw"). The ending for fish orders "-formes" is derived from Latin and indicates "of similar form".
In some models, these fishes are placed as the suborder Syngnathoidei of the order Gasterosteiformes together with the sticklebacks and their relatives.[3] Better supported by the evidence now available is the traditional belief[4] that they are better considered separate orders, and indeed among the Acanthopterygii, they might not be particularly close relatives at all.[5]
In addition, the Pegasidae (dragonfishes and sea moths) are variously placed with the pipefish or the stickleback lineage. While the placement in Syngnathiformes seems to be correct for the latter, the former is possibly an actinopterygian order of its own.[5] Following the convention of the major fish classification organizations (Fish Base, ITIS, Encyclopedia of Life), the Indostomidae are currently placed in the Gasterosteiformes.
Morphological traits uniting the flying gurnards (Dactylopteridae) and the Syngnathiformes have long been noted.[6] Most authors, however, placed them with the Scorpaeniformes. However, DNA sequence data quite consistently support the belief that the latter are paraphyletic with the Gasterosteiformes sensu lato. As it seems, flying gurnards are particularly close to Aulostomidae and Fistulariidae, and probably should be included with these.[5]
The order as set out in the 5th Edition of Fishes of the World is classified as follows:[7]
Other authorities are of the view that without the inclusion of other taxa within Syngnathiformes then the order is paraphyletic. This wider order consists of a "long snouted" clade and a benthic clade and this classification is:[8][9]
In their study Longo et al (2017) found that there were short distances between the groupings on the Syngnathiform phylogenetic tree and this supported a hypothesis that there had been a rapid but ancient radiation in the basal Syngnathiformes.[9]
The earliest known syngnathiform is a species of Macroramphosidae, Gasteroramphosus zuppichini from the late Cretaceous, which is similar in form to Marcroramphosus but which has some characters which are suggestive of a relation to Gasterosteoidei.[10]
.jpg)
{{cite journal}}: CS1 maint: multiple names: authors list (link) The Syngnathiformes /ˈsɪŋ(ɡ)nəθɪfɔːrmiːz/ are an order of ray-finned fishes that includes the trumpetfishes and seahorses.
These fishes have elongated, narrow, bodies surrounded by a series of bony rings, and small, tubular mouths. The shape of their mouth—in at least syngnathids—allows for the ingestion of prey at close range via suction. Several groups of Syngnathiformes live among seaweed and swim with their bodies aligned vertically, to blend in with the stems. The most defining characteristic of this order is their reverse sexual system. In this order, males conduct in specialized brooding and rearing of the embryos. The males house eggs in an osmoregulated pouch or adhere eggs to their tail until the eggs reach maturity.
The name Syngnathiformes means "conjoined-jaws". It is derived from Ancient Greek syn (συν, "together") + gnathos (γνάθος, "jaw"). The ending for fish orders "-formes" is derived from Latin and indicates "of similar form".
Los singnatiformes (Syngnathiformes) son un orden de Actinopterygii —peces con espinas— que incluye a los peces pipa y a los caballitos de mar.[1]
Estos peces tienen cuerpos elongados, angostos, con anillos óseos, y diminutas y tubulares bocas. Varios grupos viven entre algas marinas y nadan con el cuerpo alineado verticalmente, mezclándose con los vegetales.
"Syngnathiformes" deriva del idioma griego syn = "con", gnathos = "mandíbula", latín forma = "íd".[2]
En Nelson[3] en ITIS[4] estos peces se colocan en el suborden Syngnathoidei del orden Gasterosteiformes junto con los Gasterosteidae y sus parientes. En FishBase[5] estos grupos son tratados como órdenes hermanos.
Según FishBase el orden Syngnathiformes lista cinco familias:[1]
Los singnatiformes (Syngnathiformes) son un orden de Actinopterygii —peces con espinas— que incluye a los peces pipa y a los caballitos de mar.
Estos peces tienen cuerpos elongados, angostos, con anillos óseos, y diminutas y tubulares bocas. Varios grupos viven entre algas marinas y nadan con el cuerpo alineado verticalmente, mezclándose con los vegetales.
Merinõelalised (Syngnathiformes) on luukalade selts kiiruimsete klassist.
Mõningate allikate kohaselt liigitatakse merinõelalised ogalikuliste (Gasterosteiformes) seltsi alamseltsiks Syngnathoidei.[1][2]
Seltsi Syngnathiformes sugukonnad:[3]
Merinõelalised (Syngnathiformes) on luukalade selts kiiruimsete klassist.
Mõningate allikate kohaselt liigitatakse merinõelalised ogalikuliste (Gasterosteiformes) seltsi alamseltsiks Syngnathoidei.
Sygnathiformes arrain hezurdunen ordenetako bat da, barnean orratzak eta itsas zaldiak dituena. "Syngnathiformes" izenak "baraila-elkarturik" esan nahi du, antzinako grezierazko syn (συν, "elkar") + gnathos (γνάθος, "baraila") hitzen lotunea da eta.
Artikulu hau biologiari buruzko zirriborroa da. Wikipedia lagun dezakezu edukia osatuz. Sygnathiformes arrain hezurdunen ordenetako bat da, barnean orratzak eta itsas zaldiak dituena. "Syngnathiformes" izenak "baraila-elkarturik" esan nahi du, antzinako grezierazko syn (συν, "elkar") + gnathos (γνάθος, "baraila") hitzen lotunea da eta.
Putkisuukalat (Syngnathiformes) on viuhkaeväisten kalojen lahko. Siihen luokitellaan viisi heimoa, muun muassa merineulat, johon puolestaan kuuluu merihevosten suku. Putkisuukaloilla ei ole lainkaan hampaita vaan putkimainen suu, jolla ne imaisevat ravintoa.[1]
Putkisuukaloja on pidetty piikkikalojen lähisukulaisina, ja usein ne onkin sisällytetty alalahkona Syngnathoidei piikkikalojen lahkoon Gasterosteiformes.[2] Luokitus on kuitenkin kiistanalainen.
Suomessa esiintyviä putkisuukaloja ovat särmäneula ja siloneula.
Putkisuukalat (Syngnathiformes) on viuhkaeväisten kalojen lahko. Siihen luokitellaan viisi heimoa, muun muassa merineulat, johon puolestaan kuuluu merihevosten suku. Putkisuukaloilla ei ole lainkaan hampaita vaan putkimainen suu, jolla ne imaisevat ravintoa.
Putkisuukaloja on pidetty piikkikalojen lähisukulaisina, ja usein ne onkin sisällytetty alalahkona Syngnathoidei piikkikalojen lahkoon Gasterosteiformes. Luokitus on kuitenkin kiistanalainen.
Suomessa esiintyviä putkisuukaloja ovat särmäneula ja siloneula.
Les Syngnathiformes sont un ordre de poissons téléostéens, comportant notamment les hippocampes, les poissons-flûtes et les poissons-trompettes.
Le radical du nom de l’ordre est formé à partir des mots grecs « sun », ensemble, et « gnathos », mâchoire[2], pour désigner des familles de poissons aux mâchoires soudées formant un museau tubulaire au bout duquel se situe une petite bouche. Parmi les familles représentées dans cet ordre, les Syngnathidae (syngnathes et hippocampes) sont couverts de plaques osseuses, et sont notamment caractérisés par le fait que ce sont les mâles qui incubent dans une poche ventrale les œufs pondus par les femelles.
À l'exception notable des hippocampes (regroupés dans plusieurs genres de la famille des Syngnathidae), ces poissons ont un corps allongé en longueur, parfois parfaitement tubulaire et en forme de flèche pour le genre Fistularia.
Cet ordre de poissons n'est pas reconnu par tous les auteurs :
Selon FishBase (19 mars 2014)[2] et World Register of Marine Species (19 mars 2014)[3] :
Selon Paleobiology Database (16 mars 2019)[8] :
Les Syngnathiformes sont un ordre de poissons téléostéens, comportant notamment les hippocampes, les poissons-flûtes et les poissons-trompettes.
Os Singnatiformes (Syngnathiformes) son unha orde de peixes teleósteos, da superorde Acantopterixios (Acanthopterygii). Inclúen os cabaliños de mar.
Son peixes de corpos alongados e estreitos, con cabezas diminutas e tubulares, e con aneis óseos. Viven entre as algas mariñas e nadan co corpo en vertical, confundíndose entre as algas.
ITIS considera estes peixes como unha suborde, Syngnathoidei, dentro da orde Gasterosteiformes. En FishBase considéranse como dúas ordes diferentes.
Divídense en cinco familias:
Os Singnatiformes (Syngnathiformes) son unha orde de peixes teleósteos, da superorde Acantopterixios (Acanthopterygii). Inclúen os cabaliños de mar.
Šilovke i konjići (Syngnathiformes), red morskih riba sa pet porodica koje se već na prvi pogled izgledom razlikuju od ostalih ribljih vrsta. Predstavnici su im Morski konjići i šila (Syngnathidae) sa 298 vrsta u 56 rodova; trumpetače (Fistulariidae) sa četiri vrste u jednom rodu; šljuke (Centriscidae) 12 vrsta (5 rodova); Aulostomidae, 3 vrste (1 rod); i Solenostomidae šest vrsta (1 rod).
Neke vrste ovih riba majstori su za kamuflažu, pa neke mogu imitirati travu (Solenostomus cyanopterus).
I Syngnathiformes sono un ordine di pesci.
Adatžuvės (Syngnathiformes) – stipinpelekių žuvų (Actinopterygii) klasės būrys.
Kūnas nuo 2,5 iki 60 cm ilgio, galva maža, pilvo peleko neturi, minta zooplanktonu, daugeliui rūšių būdinga mimikrija.
Žuvys daugiausiai paplitusios tropinio ir subtropinio klimato jūrų ir vandenynų pakrantėse. Ties Lietuva Baltijos jūroje aptinkama jūrų adata (Syngnathus typhe) ir jūrų yla (Nerophis ophidion).
Adatžuvės (Syngnathiformes) – stipinpelekių žuvų (Actinopterygii) klasės būrys.
Kūnas nuo 2,5 iki 60 cm ilgio, galva maža, pilvo peleko neturi, minta zooplanktonu, daugeliui rūšių būdinga mimikrija.
Žuvys daugiausiai paplitusios tropinio ir subtropinio klimato jūrų ir vandenynų pakrantėse. Ties Lietuva Baltijos jūroje aptinkama jūrų adata (Syngnathus typhe) ir jūrų yla (Nerophis ophidion).
Adatzivjveidīgās (Syngnathiformes) ir īsto kaulzivju (Teleostei) kārta, kas pieder dzelkņstarzivju divīzijai (Acanthopterygii). Šajā kārtā ir vairāk kā 370 sugas,[1] kuras iedalītas 10 dzimtās un 4 apakškārtās.[2] Pazīstamākās ģintis ir adatzivis (Syngnathus) un jūraszirdziņi (Hippocampus). Šīs kārtas sugas ir sastopamas visās tropu un mērenās joslas jūrās. Lielākā sugu dažādība mājo Indijas un Klusā okeānā piekrastes jūrās. Dažas sugas dzīvo saldūdens tilpēs un upju deltās.[1]
Zinātniskais nosaukums "Syngnathiformes" cēlies no grieķu valodas un latviski nozīmē kopā saauguši žokļi: syn (συν, "kopā") + gnathos (γνάθος, "žokļi"). Vārda nobeigums - "formes" cēlies no latīņu valodas un nozīmē līdzīga veida un formas.[3]
Lielākajai daļai adatzivjveidīgo kārtas zivīm ir raksturīgi gari, šauri ķermeņi, kurus ieskauj kaulaini gredzeni vai plātnītes, turklāt visām sugām ir šauras, nelielas, cauruļveida mutes, atgādinot snuķi. Izņēmums ir adatzivju dzimtas mopšzivis (Bulbonaricus), kuras sugām nav snuķim līdzīgās mutes, bet galva atgādina mopša seju.[3]
Adatzivjveidīgās sugas ir ļoti dažādos lielumos. Vismazākās ir mazo jūraszirdziņu grupas sugas, kuras ir 1 cm garas, bet lielākā ir trompetzivs (Aulostomus maculatus), kuras ķermenis sasniedz 1,5 m garumu.[1] Lai arī lielākajai daļai sugu ir raksturīga aizsardzības krāsa, ļaujot labāk medīt un noslēpties no citām plēsīgajām zivīm, tomēr dažas adatzivis ir ļoti krāsainas.[1]
Adatzivjveidīgās sugas ir plēsīgas un lielākā daļa, lēni peldot, barojas ar vēžveidīgajiem, bet lielākās sugas, piemēram, trompetzivs ir aktīva peldētāja, kas medī citas zivis.[1] Vairākas šīs kārtas zivju sugas dzīvo starp jūrasaugiem un peld, atrodoties vertikālā stāvoklī, tādējādi tās atgādina augus un saplūst ar tiem.[3]
Adatzivjveidīgajām sugām ir dažādi un atšķirīgi vairošanās ieradumi. Dažas sugas veido monogāmus pārus un tām ir sarežģīts vairošanās uzvedības modelis. Citas sugas nērš ikrus un spermu tieši jūrā, nerūpējoties par pēcnācējiem, bet jūraszirdziņi, adatzivis un viltus adatzivis ikrus auklē un par tiem rūpējas. Mātītēm vai citām sugām tēviņiem ir īpašas ikru somas, kurās tiek iedēti ikri.[1]
Adatzivjveidīgo kārta (Syngnathiformes)[2]
Adatzivjveidīgās (Syngnathiformes) ir īsto kaulzivju (Teleostei) kārta, kas pieder dzelkņstarzivju divīzijai (Acanthopterygii). Šajā kārtā ir vairāk kā 370 sugas, kuras iedalītas 10 dzimtās un 4 apakškārtās. Pazīstamākās ģintis ir adatzivis (Syngnathus) un jūraszirdziņi (Hippocampus). Šīs kārtas sugas ir sastopamas visās tropu un mērenās joslas jūrās. Lielākā sugu dažādība mājo Indijas un Klusā okeānā piekrastes jūrās. Dažas sugas dzīvo saldūdens tilpēs un upju deltās.
Zinātniskais nosaukums "Syngnathiformes" cēlies no grieķu valodas un latviski nozīmē kopā saauguši žokļi: syn (συν, "kopā") + gnathos (γνάθος, "žokļi"). Vārda nobeigums - "formes" cēlies no latīņu valodas un nozīmē līdzīga veida un formas.
De zeenaaldachtigen (Syngnathiformes) vormen een orde van straalvinnige vissen. Vissen uit deze orde hebben langgerekte, smalle lijven en een kleine kokervormige bek. Enkele groepen leven tussen het zeewier en zwemmen met hun lijf verticaal om op te gaan met de begroeiing. De naam "Syngnathiformes" komt van het Oudgriekse σύν, sun, dat "met" betekent, γνάθος, gnathos, dat staat voor "kaak" en het Latijnse forma, dat "vorm" betekent.
In Nelson[2] en Helfman et al.[3] wordt deze orde als onderorde Syngnathoidei binnen de orde Gasterosteiformes geplaatst. Ook een aantal families binnen deze orde worden binnen Gasterosteiformes geclassificeerd.[2][3] In FishBase worden deze ordes gezien als een zusterorde[4].
Volgens FishBase vallen vijf families binnen deze orde:
Volgens ITIS (dat Nelson[2] volgt) vallen de volgende acht families binnen de onderorde Syngnathoidei[1]:
De zeenaaldachtigen (Syngnathiformes) vormen een orde van straalvinnige vissen. Vissen uit deze orde hebben langgerekte, smalle lijven en een kleine kokervormige bek. Enkele groepen leven tussen het zeewier en zwemmen met hun lijf verticaal om op te gaan met de begroeiing. De naam "Syngnathiformes" komt van het Oudgriekse σύν, sun, dat "met" betekent, γνάθος, gnathos, dat staat voor "kaak" en het Latijnse forma, dat "vorm" betekent.
Nålefisk ('Syngnathiformes) er ein orden beinfisk som lever i tropiske eller tempererte vatn over heile verda. Fiskane i familien er som regel særs tynne og avlange, og lever ofte mellom tang og ålegras på grunt vatn. Det er registrert om lag 240 artar, ved norskekysten finst sju av dei.
Nålefisk har avlange kroppar som er pansra med ein serie beinringar. Dei har små munnar som sit ytst på ei røyrforma snute (bortsett frå i slekta Bulbonaricus). Bukfinnane manglar eller sit langt bak på kroppen, medan brystfinnane sit oppe med gjellene. Eit særtrekk med gruppa er at dei manglar ribbein, men har fått dei 3-6 første ryggvirvlane forlenga.
Standardverket Fishes of the World av Joseph Nelson reknar nålefiskane som ein underorden av stiklingfiskane; og det er brei semje om at dei to gruppene er nærskylde kvarandre. I FishBase vert dei rekna som systergrupper. Det er òg usemje om kva for familiar ein bør rekna med i kva for orden/underorden, Nelson reknar til dømes dei tradisjonelle stiklingfamiliane Pegasidae og Indostomidae til nålefiskane.
FishBase reknar med fem familiar:
Nålefisk ('Syngnathiformes) er ein orden beinfisk som lever i tropiske eller tempererte vatn over heile verda. Fiskane i familien er som regel særs tynne og avlange, og lever ofte mellom tang og ålegras på grunt vatn. Det er registrert om lag 240 artar, ved norskekysten finst sju av dei.
Nålefisker er en orden av strålefinnede fisker. Disse fiskene har en lang snute med en liten munn ytterst, og en langstrakt kropp med beinringer rundt. De blir ofte regnet som en underorden av stiklingfiskene. De aller fleste artene tilhører nålefiskfamilien.
Nålefisker er en orden av strålefinnede fisker. Disse fiskene har en lang snute med en liten munn ytterst, og en langstrakt kropp med beinringer rundt. De blir ofte regnet som en underorden av stiklingfiskene. De aller fleste artene tilhører nålefiskfamilien.
Multimedia w Wikimedia Commons Igliczniokształtne[2] (Syngnathiformes) – rząd ryb promieniopłetwych (Actinopterygii), czasami klasyfikowany jako Syngnathoidei – podrząd ciernikokształtnych (Gasterosteiformes). Obejmuje ponad 260 gatunków opisanych naukowo (2006), między innymi iglicznie i koniki morskie. W Polsce występują dwa gatunki igliczniowatych – iglicznia (Syngnathus typhle) oraz wężynka (Nerophis ophidion).
Ciało wydłużone w stopniu zależnym od gatunku, nagie lub pokryte pancerzem z płytek kostnych. Mały otwór gębowy. Zamknięty pęcherz pławny, uproszczona budowa nerek, pędzelkowate skrzela. Pysk wydłużony w kształcie rurki, z wyjątkiem Bulbonaricus.
Rodzina pegazowatych (Pegasidae) została przeniesiona do tego rzędu z ciernikokształtnych, a strwolotkowatych (Dactylopteridae) – ze skorpenokształtnych, ale ich pozycje taksonomiczne wymagają dalszych badań[3][4].
Igliczniokształtne (Syngnathiformes) – rząd ryb promieniopłetwych (Actinopterygii), czasami klasyfikowany jako Syngnathoidei – podrząd ciernikokształtnych (Gasterosteiformes). Obejmuje ponad 260 gatunków opisanych naukowo (2006), między innymi iglicznie i koniki morskie. W Polsce występują dwa gatunki igliczniowatych – iglicznia (Syngnathus typhle) oraz wężynka (Nerophis ophidion).
Syngnathiformes (do grego: συν (syn), "unido" ou "junto" + γνάθος (gnathos), "mandíbula"), aportuguesado para Singnatiformes,[1] é uma ordem de peixes actinopterígeos que inclui, entre outros, os apara-lápis e os cavalos-marinhos.[2] As espécies incluídas nesta ordem apresentam corpo alongado, estreito, rodeado por anéis ósseos, e pequenas bocas tubulares. Vários grupos têm como habitat massas de macroalgas e gramíneas marinhas, nadando com a cabeça para baixo como forma de camuflagem.
Em alguns sistemas de classificação estes peixes são incluídos na subordem Syngnathoidei da ordem Gasterosteiformes, em conjunto com a família Gasterosteidae e taxa aparentados.[3] Contudo, novas evidências vieram suportar a classificação tradicional[4] reforçando a posição de que estas espécies devem ser consideradas em ordens separadas até porque entre os Acanthopterygii poderão não ter quaisquer parentes próximos.[5]
Além disso, as espécies pertencentes à família Indostomidae (género Indostomus) e os Pegasidae (peixes-dragão) têm tido colocação variável em conjunto com a linhagem dos Syngnathinae, sendo que a associação com os últimos parece robusta, enquanto que os primeiroas parecem constituir uma ordem separada de actinopterígeos.[5] Seguindo a convenção aceite pelas principais entidades que publicitam a classificação de peixes (Fish Base, ITIS, Encyclopedia of Life), os Indostomidae estão correntemente inclluídos entre os Gasterosteiformes.
Os traços morfológicos que unem os Dactylopteridae e os Syngnathiformes são notados dese há muito,[6] mas a maioria dos autores inclui este grupo entre os Scorpaeniformes. Contudo, dados obtidos por sequenciação de DNA suportam de forma consistente que ambos grupos são parafiléticos com os Gasterosteiformes sensu lato. Essa análise leva a concluir que os Dactylopteridae são fortemente aparentados com os Aulostomidae e os Fistulariidae, razão pela qual deveriam ser incluídos no mesmo agrupamento taxonómico.[5]
Tendo em atenção as relações taxonómicas acima descritas, uma lista provisória das famílias do grupo, ordenadas por relação filogenética, será a seguinte:
Syngnathiformes (do grego: συν (syn), "unido" ou "junto" + γνάθος (gnathos), "mandíbula"), aportuguesado para Singnatiformes, é uma ordem de peixes actinopterígeos que inclui, entre outros, os apara-lápis e os cavalos-marinhos. As espécies incluídas nesta ordem apresentam corpo alongado, estreito, rodeado por anéis ósseos, e pequenas bocas tubulares. Vários grupos têm como habitat massas de macroalgas e gramíneas marinhas, nadando com a cabeça para baixo como forma de camuflagem.
Singnatiformele (Syngnathiformes) (din greaca syn = concrescut, unit, fuzionat + gnathos = falcă + latina forma = formă; adică pești cu fălcile unite în forma unui tub) sunt un ordin de pești osoși marini litorali, din supraordinul acantopterigieni, de talie mică, cu corp alungit, foarte subțire și necomprimat, de formă foarte variabilă, oarecum ciudată. Se caracterizează prin plăcile osoase, care la marea lor majoritate acoperă în întregime corpul formând inele osoase complete, prin botul alungit într-un tub, în vârful căruia se găsește gura mică, fără dinți, prin înotătoarele ventrale așezate înapoia pectoralelor. Ordinul include 5 familii, 64 genuri și aproximativ 365 specii. Cele mai multe specii sunt marine, dar există câteva specii de apă dulce. Pe litoralul românesc al Mării Negre trăiesc 7 specii[1][2][3]
Sunt pești de talie mică, cu un corp alungit, foarte subțire și necomprimat, de formă foarte variabilă, în general aberantă.[4][5]
Botul este alungit în forma unui tub (tubuliform), cu excepția peștilor adulți din genul Bulbonaricus care nu au un bot tubuliform. În vârful botului se găsește gura. Gura este terminală, mică, mărginită în partea superioară fie de premaxilare și maxilare, fie numai de maxilare. Falca superioară neprotractilă. Dinții lipsesc sau sunt reduși.[4][5]
Au una sau două înotătoare dorsale; în caz că sunt două, prima are radii spinoase. Nu există țepi izolați înaintea înotătoarei dorsale. Înotătoarele ventrale obișnuit lipsesc; când există, ele sunt așezate pe abdomen, în urma înotătoarelor pectorale și constau din 3-7 radii. Radiile înotătoarelor dorsale, anale și pectorale sunt nedivizate (neramificate); cele ale înotătoarelor caudale și ventrale parțial divizate (ramificate).[4][5]
La grupele specializate solzii sunt absenți, fiind înlocuiți cu plăci osoase (scuturi osoase), care la marea majoritate acoperă în întregime corpul; plăcile osoase de la același nivel formează câte un inel osos complet. Grupele primitive (subordinul Aulostomoidei) au solzi ctenoizi.[4][5]
Vomerul, mezetmoidul, pătratul și maxilarul sunt puternic alungite. Infraorbitarele, parietalele și opistoticul (intercalarul) lipsesc; lacrimalul de obicei prezent. Preorbitarele uneori lipsesc; dacă există, ele nu conțin canale mucoase (din sistemul lateral cefalic), dar în locul acestora există rânduri de genipori. Pteroticul se află în jos în contact cu bazioccipitalul. Coastele (atât cele ventrale cât și cele dorsale) și oasele intermusculare lipsesc; în schimb parapofizele vertebrelor, care înlocuiesc coastele, sunt alungite și se află în septul orizontal intermuscular. Primele 3-6 vertebre anterioare sunt alungite, sudate între ele și imobile.[4][5]
Aparatul opercular cu 1-5 radii branhiostegale. Branhiile suferă o reducere și au formă de mici tufișoare din care cauză acestui grup de pești i se mai spune și lofobranhiate (Lophobranchii). Vezica înotătoare nu comunică cu tubul digestiv (pești fizocliști). La o o parte din specii tuburile urinifere sunt lipsite de glomerule Malpighi. La majoritatea speciilor, masculii au un organ incubator pe fața ventrală, unde femela își depune icrele pe care masculul le clocește.[4][5]
Ordinul singnatiforme este îndeaproape înrudit cu cel al gasterosteiformelor, dar acesta se deosebește de gasterosteiforme prin faptul că acești pești au capul și botul mai dezvoltat, primele 5-6 vertebre alungite și sudate între ele.[4][5]
Reprezentanții acestui ordin sunt pești marini litorali, răspândiți de-a lungul țărmurilor mărilor calde și temperate, unii au devenit dulcicoli.[4][5]
Cele mai vechi fosile de singnatiforme cunoscute datează din eocenul inferior (cu 48–50 de milioane de ani în urmă) colectate din straturile fosile din Monte Bolca, nordul Italiei.[6][7]
Ordinul singnatiforme include 5 familii:[8]
Mai mulți sistematicieni au inclus singnatiformele ca un subordin, singnatoidei (Syngnathoidei), în ordinul gasterosteiforme.[9]
După Nelson (2006) ordinul Gasterosteiformes include 2 subordine:[10]
După alți sistematicieni ordinul Gasterosteiformes include 3 subordine:[11]
Pe litoralul românesc al Mării Negre trăiesc 7 specii:[4][12]
Singnatiformele (Syngnathiformes) (din greaca syn = concrescut, unit, fuzionat + gnathos = falcă + latina forma = formă; adică pești cu fălcile unite în forma unui tub) sunt un ordin de pești osoși marini litorali, din supraordinul acantopterigieni, de talie mică, cu corp alungit, foarte subțire și necomprimat, de formă foarte variabilă, oarecum ciudată. Se caracterizează prin plăcile osoase, care la marea lor majoritate acoperă în întregime corpul formând inele osoase complete, prin botul alungit într-un tub, în vârful căruia se găsește gura mică, fără dinți, prin înotătoarele ventrale așezate înapoia pectoralelor. Ordinul include 5 familii, 64 genuri și aproximativ 365 specii. Cele mai multe specii sunt marine, dar există câteva specii de apă dulce. Pe litoralul românesc al Mării Negre trăiesc 7 specii
Rörnosade fiskar (Syngnathiformes) är en ordning i klassen benfiskar. De skiljer sig i utseende mycket från andra fiskarter. De har oftast en långsträckt kropp och benplattor i huden. Alla arter saknar tänder och har en rörformig nos för att suga upp födan. En av de mest kända djurgrupperna i ordningen är sjöhästar.
Vissa zoologer listar djurgruppen som underordning till ordningen spiggartade fiskar. Gruppen får där det vetenskapliga namnet Syngnathoidei.
Ordningen består beroende på taxonomin av 5 till 7 familjer.
Wikimedia Commons har media som rör Rörnosade fiskar.
Rörnosade fiskar (Syngnathiformes) är en ordning i klassen benfiskar. De skiljer sig i utseende mycket från andra fiskarter. De har oftast en långsträckt kropp och benplattor i huden. Alla arter saknar tänder och har en rörformig nos för att suga upp födan. En av de mest kända djurgrupperna i ordningen är sjöhästar.
Vissa zoologer listar djurgruppen som underordning till ordningen spiggartade fiskar. Gruppen får där det vetenskapliga namnet Syngnathoidei.
Bộ Cá chìa vôi (danh pháp khoa học: Syngnathiformes) là một bộ cá vây tia bao gồm các loài cá chìa vôi và cá ngựa.[1]. Một số tài liệu về động vật học của Việt Nam còn gọi bộ này là Bộ Cá ngựa, theo tên gọi chung của các loài thuộc chi Hippocampus, tuy nhiên Wikipedia chọn tên gọi Bộ Cá chìa vôi, lấy theo tên gọi chung của chi Syngnathus.
Các loài cá này có thân dài và hẹp được bao quanh bởi hàng loạt các vòng từ chất xương và có miệng nhỏ hình ống. Một số nhóm sinh sống trong rong biển và bơi với thân đứng thẳng, một kiểu ngụy trang với mục đích nhằm hòa lẫn với thân của rong, rêu, tảo.
Tên gọi "Syngnathiformes" có nguồn gốc từ tiếng Hy Lạp syn nghĩa là "cùng, với", gnathos nghĩa là "miệng" và tiếng Latinh forma nghĩa là "hình dạng".
Trong Nelson[2] và ITIS[3] nhóm các loài cá này được đặt trong phân bộ Syngnathoidei của bộ Gasterosteiformes cùng với cá gai và các họ hàng của chúng. Trong FishBase[4] các nhóm này được coi là các bộ có quan hệ chị em.
FishBase liệt kê 5 họ:
Tuy nhiên, nghiên cứu phát sinh chủng loài năm 2008 cho thấy bộ Gasterosteiformes là đa ngành[6] và Syngnathoidei cùng Dactylopteroidei tạo thành một nhóm đơn ngành, mối quan hệ chị-em của Gasterosteoidei (trừ họ Indostomidae) với Zoarcoidei được xác nhận, trong khi Indostomidae lồng sâu trong bộ Synbranchiformes.
Nghiên cứu của Betancur và ctv (2013)[7] và phiên bản sửa đổi ngày 30-7-2014 của Betancur và ctv[8] đã định nghĩa lại bộ này như sau:
BỘ SYNGNATHIFORMES
Tên gọi cá chìa vôi trong tiếng Việt còn được dùng để chỉ một loài cá biển/nước lợ với danh pháp khoa học Crenidens sarissophorus (danh pháp không còn hiệu lực)[12] thuộc họ Ephippidae, bộ Perciformes với danh pháp có hiệu lực là Proteracanthus sarissophorus[13] thuộc họ Sparidae?[14], bộ Perciformes. Hình ảnh loài này có tại bài Câu cá chìa vôi-vừa sợ vừa lỗ nặng.
Bộ Cá chìa vôi (danh pháp khoa học: Syngnathiformes) là một bộ cá vây tia bao gồm các loài cá chìa vôi và cá ngựa.. Một số tài liệu về động vật học của Việt Nam còn gọi bộ này là Bộ Cá ngựa, theo tên gọi chung của các loài thuộc chi Hippocampus, tuy nhiên Wikipedia chọn tên gọi Bộ Cá chìa vôi, lấy theo tên gọi chung của chi Syngnathus.
Các loài cá này có thân dài và hẹp được bao quanh bởi hàng loạt các vòng từ chất xương và có miệng nhỏ hình ống. Một số nhóm sinh sống trong rong biển và bơi với thân đứng thẳng, một kiểu ngụy trang với mục đích nhằm hòa lẫn với thân của rong, rêu, tảo.
Tên gọi "Syngnathiformes" có nguồn gốc từ tiếng Hy Lạp syn nghĩa là "cùng, với", gnathos nghĩa là "miệng" và tiếng Latinh forma nghĩa là "hình dạng".
海龙鱼目（学名：Syngnathiformes）也称海龙目，为辐鳍鱼纲的一目，除了腹鳍和尾鳍有部分分支鳍条外，背鳍、臀鳍及胸鳍均不分支。多数身体细长。吻呈长管状；口小，位于吻端。鳃呈退化现象。鳔无鳔管。
现一般分为7科：
在分类上有时将海龙鱼目划归为刺鱼目下的“海龙鱼亚目”（Syngnathoidei）。
.jpg)
_(8471550406).jpg)
.jpg)
|format=需要含有|url= (帮助) 1. 上海: 上海辞书出版社. 2000. ISBN 7-5326-0630-9.
海龙鱼目（学名：Syngnathiformes）也称海龙目，为辐鳍鱼纲的一目，除了腹鳍和尾鳍有部分分支鳍条外，背鳍、臀鳍及胸鳍均不分支。多数身体细长。吻呈长管状；口小，位于吻端。鳃呈退化现象。鳔无鳔管。
现一般分为7科：
在分类上有时将海龙鱼目划归为刺鱼目下的“海龙鱼亚目”（Syngnathoidei）。
실고기목(Syngnathiformes)은 조기어류에 속하는 물고기 분류군이다. 몸은 유선형 또는 뱀장어 모양 등 여러 가지 형태를 하고 있다. 비늘은 작은 가시를 가지거나 골판으로 변화되어 있다. 대부분의 종류는 발달된 가시줄을 가지고 있으며, 특히 알이나 새끼를 보호하는 습성이 있다. 실고기·홍대치·해마 등이 여기에 속한다.
2016년 현재, 계통 분류는 다음과 같다.[1]
극기류 망둑어류 등목어류다음은 페어클로스(Faircloth) 등의 연구에 기초한 계통 분류이다.[2]
실고기목 촉수아목 주벅대치상과 실고기아목
