Svanegås (Anser cygnoid[1]) er en fugl i andefamilien som tilhører gruppen med gjess. Arten hekker i det nordlige Mongolia, det nordlige Kina og det sørøstlige Sibir og overvintrer i Korea (Nord- og Sør-) og det sentrale og sørlige Kina (av og til også Japan).
Arten ble tidligere klassifisert i slekten Cygnopsis, men den ble reklassifisert til Anser av del Hoyo m. fl. i 2014.[3] Det vitenskapelige navnet Anser cygnoides ble samtidig endret til Anser cygnoid.[1][2][3]
Svanegås tilhører grågjessene og har ei grålig fjærdrakt, ispedd brunt og rødbrunt. Ville fugler har alltid sort nebb og aldri panneknøl. Semi-ville og domestiserte fugler har typisk en hvit kant av varierende bredde i overkant av nebbet og en karakteristisk knøl i pannen. Enkelte domestiserte former kan ha helhvit eller tilnærmet helhvit fjærdrakt.
Svanegås er den nest største gåsa blant gjessene, etter grågåsa (Anser anser). Kroppen måler normalt 80–94 cm. Hannen er marginalt større enn hunnen og veier typisk cirka 3,5 kg. Hunnen veier normalt 2,85–3,45 kg. Vingespennet er cirka 165–185 cm.[1]
Gjess ble trolig domestisert for omkring 5 000 år siden.[4] I Vesten stammer tamgåsa i hovedsak fra grågås og kalles Anser anser domesticus, mens den i Asia stammer fra svanegås og kalles Anser cygnoid domesticus. Det er imidlertid mer uklart når denne arten ble domestisert, men det er klart at det må ha skjedd før midten av 1700-tallet. Mange tror imidlertid at det kan ha skjedd i Kina alt omkring år 1000 f.Kr.[5]
Det domestiserte avkommet etter denne arten kalles gjerne knølgås eller afrikansk gås og kinesisk gås. Navnet knølgås stammer fra panneknølen den domestiserte formen utvikler. De domestiserte formene blir gjerne betydelig større enn viltformen og deles ofte inn i raser.
Svanegås (Anser cygnoid) er en fugl i andefamilien som tilhører gruppen med gjess. Arten hekker i det nordlige Mongolia, det nordlige Kina og det sørøstlige Sibir og overvintrer i Korea (Nord- og Sør-) og det sentrale og sørlige Kina (av og til også Japan).