Alke (Alca torda) er en pelagisk dykkende sjøfugl i gruppen alker (Alcini), en monofyletisk gruppe innen familien alkefugler (Alcidae). Arten hekker i tempererte, boreale og lavarktiske kystområder i det nordlige Atlanterhavet.
Beskrivelse
![src=]()
Alke
Foto: Per Harald Olsen
Alke er en svart og hvit fugl. Fjærdrakten er svart på oversiden og hvit på undersiden og i brystet. Hodet er svart og nebbet svært karakteristisk og kraftig, med flere tverrgående furer og noe fargeprakt. Eldre fugler har flere furer. Det renner også en horisontal hvit stripe fra hvert av øynene og fram på oversiden av nebbet. Kroppen er kompakt og lemmene sitter langt bak på kroppen, noe som gjør at fuglene ikke er særlig flinke til å gå. De «bakmonterte» lemmene gjør også at fuglen må bruke stussen til støtte når den står. Dette gir den er oppreist holdning som sammen med utfargingen gjør at fuglen minner om pingviner.[3]
Alker måler typisk 37–39 cm veier cirka 505–590 g.[4][3] Hunnen og hannen er svært like, men det skal skille litt på vingespennet. Hannens vinger måler typisk 201–216 mm, mens hunnens måler 201–213 mm.[5] Vingespennet utgjør normalt 63–66 cm.[3]
Fuglene blir kjønnsmodne i femårsalderen. Den årlige overlevelsesraten er cirka 90 %, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig livslengde på 13 år. Fra Wales er det imidlertid kjent at en alke fortsatt hekket i en alder av 41 år.[6]
Inndeling
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Nettleship & Bonan (2018).[7] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008)[8] og Syvertsen et al. (2017).[9]
Treliste
-
Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
-
Lari, måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 155 arter
-
Dromadidae, krabbeeterfamilien, 1 slekt, 1 art
-
Glareolidae, brakksvalefamilien, 3 slekter, 17 arter
-
Stercorariidae, jofamilien, 1 slekt, 7 arter
-
Alcidae, alkefamilien, 11 slekter, 25 arter
-
Aethiinae, 4 slekter, 9 arter
-
Alcinae, 7 slekter, 16 arter (hvorav 1 slekt og 1 art er utdødd)
-
Brachyramphus, dvergteister
-
Cepphus, teister
-
Synthliboramphus, stariker
-
Alca (monotypisk), alker
-
A. torda, alke
-
A. t. torda (nominatformen), det østre Nord-Amerika, Grønland, Norge, Danmark, Østersjøen, Murmansk, Kvitsjøen
-
A. t. islandica, Island, Færøyene, Irland og Storbritannia øst til Helgoland og sørover til Kanaløyene og Brittany i Frankrike
-
Pinguinus (monotypisk), geirfugl (†)
-
Alle (monotypisk), alkekonge
-
Uria, lomvier
-
Laridae, måkefamilien, 5 underfamilier, 25 slekter, 105 arter
Note
- Det er også beskrevet en underart kalt A. t. pica, som er utbredt øst i Canada, på det vestre Grønland, i Norge og Murmansk i Russland, basert på en ekstra fure på overnebbet. Imidlertid har den ekstra furen vist seg kun å være et alderstegn, som også opptrer hos nominatformen. A. t. pica må derfor betraktes som et synonym av A. t. torda.[3]
Utbredelse og atferd
Alke hekker i tempererte, boreale og lavarktiske kystområder i det nordlige Atlanterhavet. I Norge hekker den langs store deler av kysten, helst fra Mørekysten og nordover. Bjørnøya, Bellsund og Krossfjorden er de eneste kjente hekkeplassene for alke på Svalbard.
Eggene legges enkeltvis på bakken, i sprekker og hulrom i fjell eller under steiner. Vinteren tilbringes på det åpne hav, spredt over store deler av Nord-Atlanteren.
Den norske populasjonen på 60 000 individer utgjør anslagsvis 4 % av alkens totale populasjon. 70 % hekker på Island.
Arten lever av fisk, mest lodde, tobis, sild og ung torsk. Fuglene kan dykke til dybder på over 100 m, men mest vanlig er dybder ned til 25 m.
Annet
Alken er ikke truet som art på verdensbasis[1], men den norske bestanden regnes som sterkt truet (EN).[2]
Alkens nærmeste slektning var den utdødde geirfuglen. Av nålevende arter står alkekongen, lomvi og polarlomvi nærmest.
Referanser
-
^ a b BirdLife International 2012. Alca torda. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 2012-07-05.
-
^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019.
-
^ a b c d Nettleship, D.N., Sharpe, C.J., Boesman, P. & Garcia, E.F.J. (2018). Razorbill (Alca torda). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/54062 on 23 February 2018).
-
^ Conder, P. J. (1950), On the courtship and social displays of three species of auk, British Birds 43: 65–69
-
^ Gaston, Anthony J.; Jones, Ian L. (1998). The Auks. New York: Oxford University Press Inc. pp. 126–132.
-
^ McCarthy, Michael (10. juli 2008). «Seabird Born in Summer of Love Still Breeding in Wales». The (London) Independent. Besøkt 5. juli 2012.
-
^ Nettleship, D.N. & Bonan, A. (2018). Auks (Alcidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52252 on 11 January 2018).
-
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
-
^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
