Alke (Alca torda) er ein sjøfugl i alkefamilien. Fuglen har svart og kvit fjørdrakt. Nebbet, hovudet, vengene og ryggen er svart.
Fuglen hekkar spreidd langs vestkysten av Nord-Atlanteren sør til Maine, på Grønland, Island, Jan Mayen og Bjørnøya. Langs austkysten av Atlanterhavet hekkar alke frå det nordlege Frankrike i sør og nordaustover til Kolahalvøya. I Noreg hekkar fuglen i fuglefjella frå Møre og nordover.
Alke legg egg rett på bakken. Fuglen legg eitt egg og rugar det i 35 dagar. Arten har likevel to rugeflekkar. Ungane har kraftig dundrakt. Dei er velutvikla når dei vert klekte. Han vert mata med småfisk som foreldra ber på tvers i nebbet. Fuglane hekkar ikkje før dei er fleire år gamle.
Etter hekketida dreg alkene langt vekk frå koloniane. Norskhekkande alker ser ut til å halde seg sør på Vestlandet om vinteren, og i Skagerrak og Nordsjøen, men somme vintrar er store flokkar observert i fjordar i Nord-Noreg.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Alke Alke (Alca torda) er ein sjøfugl i alkefamilien. Fuglen har svart og kvit fjørdrakt. Nebbet, hovudet, vengene og ryggen er svart.
Alke (Alca torda) er en pelagisk dykkende sjøfugl i gruppen alker (Alcini), en monofyletisk gruppe innen familien alkefugler (Alcidae). Arten hekker i tempererte, boreale og lavarktiske kystområder i det nordlige Atlanterhavet.
Alke er en svart og hvit fugl. Fjærdrakten er svart på oversiden og hvit på undersiden og i brystet. Hodet er svart og nebbet svært karakteristisk og kraftig, med flere tverrgående furer og noe fargeprakt. Eldre fugler har flere furer. Det renner også en horisontal hvit stripe fra hvert av øynene og fram på oversiden av nebbet. Kroppen er kompakt og lemmene sitter langt bak på kroppen, noe som gjør at fuglene ikke er særlig flinke til å gå. De «bakmonterte» lemmene gjør også at fuglen må bruke stussen til støtte når den står. Dette gir den er oppreist holdning som sammen med utfargingen gjør at fuglen minner om pingviner.[3]
Alker måler typisk 37–39 cm veier cirka 505–590 g.[4][3] Hunnen og hannen er svært like, men det skal skille litt på vingespennet. Hannens vinger måler typisk 201–216 mm, mens hunnens måler 201–213 mm.[5] Vingespennet utgjør normalt 63–66 cm.[3]
Fuglene blir kjønnsmodne i femårsalderen. Den årlige overlevelsesraten er cirka 90 %, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig livslengde på 13 år. Fra Wales er det imidlertid kjent at en alke fortsatt hekket i en alder av 41 år.[6]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Nettleship & Bonan (2018).[7] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008)[8] og Syvertsen et al. (2017).[9]
Alke hekker i tempererte, boreale og lavarktiske kystområder i det nordlige Atlanterhavet. I Norge hekker den langs store deler av kysten, helst fra Mørekysten og nordover. Bjørnøya, Bellsund og Krossfjorden er de eneste kjente hekkeplassene for alke på Svalbard.
Eggene legges enkeltvis på bakken, i sprekker og hulrom i fjell eller under steiner. Vinteren tilbringes på det åpne hav, spredt over store deler av Nord-Atlanteren.
Den norske populasjonen på 60 000 individer utgjør anslagsvis 4 % av alkens totale populasjon. 70 % hekker på Island.
Arten lever av fisk, mest lodde, tobis, sild og ung torsk. Fuglene kan dykke til dybder på over 100 m, men mest vanlig er dybder ned til 25 m.
Alken er ikke truet som art på verdensbasis[1], men den norske bestanden regnes som sterkt truet (EN).[2]
Alkens nærmeste slektning var den utdødde geirfuglen. Av nålevende arter står alkekongen, lomvi og polarlomvi nærmest.
Alke (Alca torda) er en pelagisk dykkende sjøfugl i gruppen alker (Alcini), en monofyletisk gruppe innen familien alkefugler (Alcidae). Arten hekker i tempererte, boreale og lavarktiske kystområder i det nordlige Atlanterhavet.
