Neognathae er fuglar av underklassen Neornithes i klassen Aves. Neognathae femnar om praktisk talt alle nolevande moderne fuglar. Nolevande artar utanfor Neognathae er dei i systertaksonet Paleognathae, det vil seie struts og strutseliknande fuglar samt dei flygedyktige tinamufuglar.
Neognathae har samansmelta handflate, metacarpal, ein forlenga tredje finger, og 13 eller færre ryggvirvlar. Dei skil seg frå Paleognathae i eigenskapar som kjevestrukturen. Neognathae tyder 'ny kjeve', men ironisk nok synast det som «dei eldre» Paleognath-kjevane er blant dei få apomorfe trekk, det vil seie «meir avanserte» i Paleognathae samanlikna med Neognathae.
Det er over 10 000 artar av Neognathae. Sidan slutten av krittida, frå dei tidlegaste fossila er kjende, har dei oppnådd eit forundrande mangfald av utforming, spesielt av nebb og føter, funksjon og åtferd som vi ser i dag. Passeriformes, sporvefuglar, er den største ordenen av landvirveldyr, han inneheld rundt 60 % av nolevande fuglar. Kladen sporvefuglar har dobbelt så mykje diversitet som gnagarar og ca. fem gonger mangfaldet av ordenen flaggermus, den største ordenen av pattedyr. Samtidig finst det særs små ordenar av fuglar, vanlegvis artar med uklåre slektstilhøve til andre, som til dømes den rare hoatzin.
Neognathae er fuglar av underklassen Neornithes i klassen Aves. Neognathae femnar om praktisk talt alle nolevande moderne fuglar. Nolevande artar utanfor Neognathae er dei i systertaksonet Paleognathae, det vil seie struts og strutseliknande fuglar samt dei flygedyktige tinamufuglar.
Neognathae har samansmelta handflate, metacarpal, ein forlenga tredje finger, og 13 eller færre ryggvirvlar. Dei skil seg frå Paleognathae i eigenskapar som kjevestrukturen. Neognathae tyder 'ny kjeve', men ironisk nok synast det som «dei eldre» Paleognath-kjevane er blant dei få apomorfe trekk, det vil seie «meir avanserte» i Paleognathae samanlikna med Neognathae.
Det er over 10 000 artar av Neognathae. Sidan slutten av krittida, frå dei tidlegaste fossila er kjende, har dei oppnådd eit forundrande mangfald av utforming, spesielt av nebb og føter, funksjon og åtferd som vi ser i dag. Passeriformes, sporvefuglar, er den største ordenen av landvirveldyr, han inneheld rundt 60 % av nolevande fuglar. Kladen sporvefuglar har dobbelt så mykje diversitet som gnagarar og ca. fem gonger mangfaldet av ordenen flaggermus, den største ordenen av pattedyr. Samtidig finst det særs små ordenar av fuglar, vanlegvis artar med uklåre slektstilhøve til andre, som til dømes den rare hoatzin.
Moderne nåtidsfugler (Neognathae) består av alle andre grupper med fugler enn strutsefugler og tinamuer. Fellesnevneren hos disse artene er at de ikke har samme primitive trekk som gjør seg gjeldende hos primitive nåtidsfugler.
Neornithes separerte i to linjer for cirka 98,4 (± 5,1) millioner år siden. Den ene førte til dannelsen av Neognathae (moderne nåtidsfugler), den andre til Paleognathae (primitive nåtidsfugler).
For omkring 89,8 (± 3,5) millioner år siden separerte Neognathae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Neoaves (moderne fugler), den andre ledet til Galloanserae (ande- og hønsefugler).[1].[2]
Nåtidsfuglenes basale klader i etterkomertreet under er i henhold til Sibley & Ahlquist (1990)[3]. Inndelingen støttes i hovedtrekk av nyere forskning med genom, jfr. Jarvis et al. (2014). Det er imidlertid uklart om Tinamidae (tinamufamilien) og flere andre familier skal inkluderes i selvstendige ordener under Paleognathae (primitive nåtidsfugler) eller som familier under Struthioniformes (strutsefugler). Det siste støttes av HBW Alive.
Aves/Neornithes Palaeognathae(Tinamiformes?)
Kladogrammet under er i henhold til Jarvis m.fl. (2014)[4], med noen kladenavn etter Yury m.fl. (2013).[5]
NeognathaeGalloanserae (ande- og hønsefugler)
Mirandornithes (flamingoer og lappedykkere)
Cypselomorphae (seilere og kolibrier, uglesvaler, og nattravnfugler)
Charadriiformes (vade-, måse- og alkefugler)
Aequornithes (lommer, pingviner og stormfugler, storkefugler, sulefugler, og pelikanfugler)
Eurypygiformes (kaguer og solrikse)
Phaethontiformes (tropikfugler)
Bucerotiformes (hornfugler, hærfugler og kakelarer)
Psittaciformes (papegøyefugler)
De nålevende fuglenes innbyrdes inndeling regnes ikke som endelig klarlagt, selv om det hersker enighet om de basale forgreningene i fuglenes stamtre. Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2016).[6]
Tinamufugler (Tinamiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under strutsefugler (Struthioniformes). Seilerfugler (Apodiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under nattravner (Caprimulgiformes). Mer enn halvparten av alle fugler hører til spurvefuglene.
Moderne nåtidsfugler (Neognathae) består av alle andre grupper med fugler enn strutsefugler og tinamuer. Fellesnevneren hos disse artene er at de ikke har samme primitive trekk som gjør seg gjeldende hos primitive nåtidsfugler.
