Terpentintre (Pistacia terebinthus) er et løvfellende, inntil 6 meter høyt tre. Det tilhører slekten Pistacia i den varmekrevende familien Anacardiaceae og er altså i slekt med pistasj.
Det vokser i hele middelhavsområdet i maquis, furuskog og tørre, steinete skråninger. Bladene er finnete med tre–ni småblad inkludert ett endesmåblad. Hovedbladstilken har ikke vinger. De røde blomstene sitter i tette klaser. Bærene er en steinfrukt, som først er rød, men som så blir brun. Planten har ofte galler.
I Levanten, lengst øst i middelhavsområdet, vokser en form med mer ovale småblader. Den har delvis blitt regnet som en egen art, Pistacia palaestina, men skiller seg ikke ut genetisk.
Terpentin ble opprinnelig fremstilt av denne planten, men kommer nå fra bartrær. Treet kalles terebint på mange språk og er nevnt flere steder i Bibelen.
Terpentintre (Pistacia terebinthus) er et løvfellende, inntil 6 meter høyt tre. Det tilhører slekten Pistacia i den varmekrevende familien Anacardiaceae og er altså i slekt med pistasj.
Det vokser i hele middelhavsområdet i maquis, furuskog og tørre, steinete skråninger. Bladene er finnete med tre–ni småblad inkludert ett endesmåblad. Hovedbladstilken har ikke vinger. De røde blomstene sitter i tette klaser. Bærene er en steinfrukt, som først er rød, men som så blir brun. Planten har ofte galler.
I Levanten, lengst øst i middelhavsområdet, vokser en form med mer ovale småblader. Den har delvis blitt regnet som en egen art, Pistacia palaestina, men skiller seg ikke ut genetisk.
Terpentin ble opprinnelig fremstilt av denne planten, men kommer nå fra bartrær. Treet kalles terebint på mange språk og er nevnt flere steder i Bibelen.
.jpg)
