Davalliaceae és una família de falgueres. És un taxó germana de la família Polypodiaceae,[1] i amb ell comparteix certs caràcters morfològics i fenotípics.[2]
Davalliaceae és nativa de les regions tropicals i subtropicals de les Illes del Pacífic, Austràlia, Àsia, i Àfrica.[3] La seva mida és de petita a mitjana. Normalment són epífits, de vegades epipètrics o plantes terrestres.
Moltes espècies de Davallia són plantes ornamentals,[4] les més conegudes són Davallia tyermanii, Davallia fejeensis, i Davallia solida.[5] Està disponible una clau d'identificació de les espècies cultivades de Davallia.[6] Davallodes, Humata, i Wibelia també tenen espècies cultivades.[7]
El 1990, es va estimar que hi havia unes 110 espècies de Davalliaceae.[2] El 2008 es va informar d només 63 espècies.[8]
Gymnogrammitis i Leucostegia anteriorment s'havien inclòs dins Davalliaceae.[9]
L'any 2008 un estudi filogenètic molecular de les Davalliaceae va mostrar que cap dels gèneres poliespecífics reconeguts en aquell tempes eren monofilètics.[10] El mateix anys aquesta família es va dividir en 5 gèneres.[8]
El següent arbre filogenètic està basat en el publicat l'any 2008.[10]
DAVALLIACEAEDavalliaceae és una família de falgueres. És un taxó germana de la família Polypodiaceae, i amb ell comparteix certs caràcters morfològics i fenotípics.
Davalliaceae és nativa de les regions tropicals i subtropicals de les Illes del Pacífic, Austràlia, Àsia, i Àfrica. La seva mida és de petita a mitjana. Normalment són epífits, de vegades epipètrics o plantes terrestres.
Moltes espècies de Davallia són plantes ornamentals, les més conegudes són Davallia tyermanii, Davallia fejeensis, i Davallia solida. Està disponible una clau d'identificació de les espècies cultivades de Davallia. Davallodes, Humata, i Wibelia també tenen espècies cultivades.
El 1990, es va estimar que hi havia unes 110 espècies de Davalliaceae. El 2008 es va informar d només 63 espècies.
Die Davalliaceae sind eine Pflanzenfamilie innerhalb der Klasse Echten Farne (Polypodiopsida).Die vier oder fünf Gattungen mit 35 bis 65 Arten gedeihen in der Paläotropis.
Es handelt sich um ausdauernde krautige Pflanzen. Die Rhizome sind lang kriechend. Sie haben eine Dictyostele, sind dorsiventral und tragen Schuppen. Alte Blätter fallen mitsamt ihren Blattbasen ab. Die Blattspreiten sind meist ein- bis vierfach gefiedert, selten ungeteilt. Sterile und fertile Blätter sind gleich gestaltet (monomorph). Die Nerven enden frei, verzweigen sich gabelig oder fiedrig.
Die Sori stehen an den Blattunterseiten, nahe dem Blattrand (inframarginal) oder deutlich vom Rand abgesetzt. Sie sind rund mit becher-, nieren- oder mondförmigen Indusien. Die Sporangien haben einen dreireihigen, langen Stiel. Der Anulus steht vertikal. Die Sporen sind ellipsoidisch, monolet (einfache Narbe), gelb bis braun.
Der Gametophyt ist grün und herzförmig.
Die Chromosomengrundzahl beträgt x = 40.
Die meisten Arten der Familie Davalliaceae wachsen epiphytisch, seltener lithophytisch.
Die Familie Davalliaceae wurde durch Moritz Richard Schomburgk aufgestellt.
Die Familie Davalliaceae ist im hier angegebenen Umfang wahrscheinlich monophyletisch. Ihr Schwestertaxon sind die Polypodiaceae. Die Gattungsgrenzen von Araiostegia, Davallia und Pachypleuria gegeneinander sind schlecht definiert, alle dürften im jetzigen Umfang para- oder polyphyletisch sein.
Die Arten der Familie Davalliaceae sind hauptsächlich vom subtropischen bis tropischen Asien verbreitet. Wenige Arten reichen bis Afrika, eine Art kommt im nordwestlichen Afrika, in Südwesteuropa sowie Makaronesien vor. In China gibt es vier Gattungen mit etwa 17 Arten, drei davon nur dort.[1]
Die Familie Davalliaceae umfasst vier oder fünf Gattungen mit insgesamt 35[1] bis 65[2] Arten. Nach neueren Erkenntnissen werden alle besser in eine einzige Gattung Davallia gestellt.[3]
Die Davalliaceae sind eine Pflanzenfamilie innerhalb der Klasse Echten Farne (Polypodiopsida).Die vier oder fünf Gattungen mit 35 bis 65 Arten gedeihen in der Paläotropis.
Davallia (deersfoot fern, hare's foot fern, shinobu fern, rabbit foot fern, ball fern) is a genus of about 40 species of fern. In the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I), it is the only genus in the family Davalliaceae, which is placed in the suborder Polypodiineae, order Polypodiales.[1] Alternatively, the family may be placed in a very broadly defined family Polypodiaceae sensu lato as the subfamily Davallioideae.[2]
The family is sister to the largest family of ferns, Polypodiaceae,[1] and shares some morphological characters with it.[3] Species are epiphytic ferns, with fronds arising from long aerial rhizomes which grow on and over thick bark on trees or on rock crevices.
Usually epiphytic or epipetric. Rhizomes dictyostelic, dorsiventral, densely scaly. Stipes articulate at base. Phyllopodia short. veins free. Sporangium stalk 3-rowed. Annulus vertical. Spores monolete.
Gymnogrammitis and Leucostegia were once included in Davalliaceae, but these are now known to belong elsewhere. Gymnogrammitis is in a clade with Selliguea and others in the family Polypodiaceae.[4] Leucostegia is in the family Hypodematiaceae,[5] which consists of Hypodematium and Leucostegia,[6] and possibly Didymochlaena as well.[7]
In 2008, a molecular phylogenetic study of Davalliaceae showed that none of the polyspecific genera recognized at that time were monophyletic.[8] In that same year, a revision of the family divided it into five genera.[5] One of these, Araiostegiella, was newly described. The genus Davallia was divided into two sections, named Davallia and Trogostolon. Based on molecular phylogenetic studies, the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I) accepts only one genus in the family, Davallia, sinking the other genera into synonymy.[1] The study on which the PPG I circumscription is based divides the genus into seven sections.[9]
The following cladogram for the suborder Polypodiineae (eupolypods I), based on the consensus cladogram in the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I),[1] shows a likely phylogenetic relationship between Davalliaceae and the other families of the clade.
Polypodiineae (eupolypods I)Davalliaceae
Many of the species of Davallia are closely related and hard to distinguish from each other. In 1990, a treatment of Davalliaceae estimated the number of species at 110.[3] A 2008 paper listed all of the species, recognizing only 63.[5] A new species, Davallia napoensis was described in 2011.[10] The Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I) suggests there are about 65 species.[1]
Davalliaceae is native to tropical and subtropical regions of the Pacific, Australia, Asia, and Africa.[11] Plants are usually epiphytic, sometimes lithophytic or terrestrial.
Many species of Davallia are in cultivation,[12] with Davallia tyermanii, Davallia fejeensis, and Davallia solida being perhaps the most well-known.[13] A key to the cultivated species of Davallia is available.[14] D. polypodiaceae, D. canariensis and D. trichomanoides are also grown as ornamental plants.[15] D. fejeensis is the most common Davallia species in commerce, and D. canariensis is widely grown as a house plant.[15]
The plants have furry rhizomes which cover the surface of the potting mixture as well as root down into it. The fronds are triangular in shape and about 1½ feet long by 1 foot wide. They divide into three to four pinnae which subdivide into many pinnules. Davallia are often used in hanging baskets because the rhizomes split into sections and the surface is covered quickly. Unlike other ferns, Davallia tolerate low levels of humidity.[16]
Davallia (deersfoot fern, hare's foot fern, shinobu fern, rabbit foot fern, ball fern) is a genus of about 40 species of fern. In the Pteridophyte Phylogeny Group classification of 2016 (PPG I), it is the only genus in the family Davalliaceae, which is placed in the suborder Polypodiineae, order Polypodiales. Alternatively, the family may be placed in a very broadly defined family Polypodiaceae sensu lato as the subfamily Davallioideae.
The family is sister to the largest family of ferns, Polypodiaceae, and shares some morphological characters with it. Species are epiphytic ferns, with fronds arising from long aerial rhizomes which grow on and over thick bark on trees or on rock crevices.
Las davaliáceas (nombre científico Davalliaceae) son una familia de helechos del orden Polypodiales, en la moderna clasificación de Christenhusz et al. 2011[1][2][3] basada en su predecesor sistema de Smith et al. (2006).[4] Los géneros aún están pobremente definidos.
La clasificación más actualizada es la de Christenhusz et al. 2011[1][2][3] (basada en Smith et al. 2006,[4] 2008);[5] que también provee una secuencia lineal de las licofitas y monilofitas.
Ubicación taxonómica:
Plantae (clado), Viridiplantae, Streptophyta, Streptophytina, Embryophyta, Tracheophyta, Euphyllophyta, Monilophyta, Clase Polypodiopsida, Orden Polypodiales, Familia Davalliaceae.
Sinónimo: Davallioides.
Excluido Gymnogrammitidaceae.
4 o 5 géneros:
Cerca de 65 especies.
Como circunscripto por Smith et al. (2006), monofilético, hermano de Polypodiaceae (Hasebe et al. 1995, Ranker et al. 2004, Schneider et al. 2004d, Tsutsumi y Kato 2005), pero hace falta más información al respecto.
Gymnogrammitis suele ser incluido en Davalliaceae pero pertenece a Polypodiaceae (Schneider et al. 2002b).
Leucostegia suele ser incluido en Davalliaceae pero parece más bien estar aliado a Hypodematium (Tsutsumi y Kato 2005), un Dryopteridaceae según esta clasificación.
Paleotropicales o subtropicales, de la cuenca del Pacífico ("Pacific Basin" en inglés).
La mayoría de los géneros epífitos, también hay epipétricos.
Con las características de Pteridophyta.
Rizomas largamente rastreros, dictiostélicos, dorsiventrales, con escamas.
Las hojas senescentes se separan de la base del pecíolo con una abscisión limpia.
Láminas usualmente1-4 pinadas (raramente simples), monomórficas (raramente dimórficas), venas libres, bifurcadas o pinadas, generalmente sin indumento en láminas y ejes, pero a veces con indumento de pelos articulados.
Soros abaxiales, de inframarginales a estar ubicados bien contra el margen. Más o menos redondos. Con indusio cupuliforme a reniforme o lunado ("lunate"), o raramente, formando un cenosoro en Parasorus.
Esporangios con pie de 3 filas de células de espesor. Pie usualmente largo. Anillo vertical.
Esporas elipsoides, monolete, amarillentas a bronceadas. Perina variada, pero usualmente no fuertemente alada ni cristada ("cristate").
Gametofitos verdes, cordados.
Número de cromosomas: x = 40.
Las davaliáceas (nombre científico Davalliaceae) son una familia de helechos del orden Polypodiales, en la moderna clasificación de Christenhusz et al. 2011 basada en su predecesor sistema de Smith et al. (2006). Los géneros aún están pobremente definidos.
La famille Davalliaceae est un taxon botanique qui regroupe des fougères de l'ordre des Polypodiales.
Davallia, genre le plus vaste de la famille, regroupe plusieurs espèces de fougères tropicales. Ce genre, comme la famille, doivent leur nom au botaniste anglo-helvétique, Edmund Davall (1763-1798).
La famille Davalliaceae est un taxon botanique qui regroupe des fougères de l'ordre des Polypodiales.
Davallia, genre le plus vaste de la famille, regroupe plusieurs espèces de fougères tropicales. Ce genre, comme la famille, doivent leur nom au botaniste anglo-helvétique, Edmund Davall (1763-1798).
Davalijevke (lat. Davalliaceae), porodica papratnjača u redu osladolike. Ime je dobila po rodu davalija (Davallia). Pripada joj pedesetak vrsta[1] unutar četiri roda raširenih po suptropskim i tropskim područjima Pacifika, Australije, Afrike i Azije.
Vrste u rodu davalija imaju vunasto dlakave rizome koji puze po tlu, i nalik su na tarantulu, pa je ova biljka nazvana i pauk biljka i stopalo paprati.
Davalijevke (lat. Davalliaceae), porodica papratnjača u redu osladolike. Ime je dobila po rodu davalija (Davallia). Pripada joj pedesetak vrsta unutar četiri roda raširenih po suptropskim i tropskim područjima Pacifika, Australije, Afrike i Azije.
Vrste u rodu davalija imaju vunasto dlakave rizome koji puze po tlu, i nalik su na tarantulu, pa je ova biljka nazvana i pauk biljka i stopalo paprati.
Davalliaceae merupakan salah satu suku anggota tumbuhan paku (Pteridophyta) yang tergolong sebagai bangsa paku sejati yang terbesar (Polypodiales).
Anggota-anggotanya merupakan paku epifit, dengan ciri yang khas berupa rimpang (rhizome) yang berambut coklat kemerahan merambat di pepohonan dan sori yang berupa kantung di tepi daun. Daun Davallia biasa dijadikan unsur pendukung dalam karangan bunga.
Artikel bertopik tumbuhan ini adalah sebuah rintisan. Anda dapat membantu Wikipedia dengan mengembangkannya.Davalliaceae is een familie van kleine tot middelgrote, epifytische en lithofytische varens uit subtropische en tropische streken, nauw verwant aan de veel grotere eikvarenfamilie (Polypodiaceae).
De familie heeft in Europa één vertegenwoordiger op het Iberisch Schiereiland: Davallia canariensis.
De familie Davalliaceae is vernoemd naar het geslacht Davallia.
Davalliaceae zijn kleine tot middelgrote varens. De plant heeft lange, kruipende rizomen, dorsoventraal afgeplat en dicht bezet met schubben. De bladstelen vallen af aan de basis en laten een duidelijk litteken na. De bladen zijn in de regel één- tot viervoudig geveerd, zelden ongedeeld, meestal eenvormig, onbehaard of zelden voorzien van gearticuleerde haartjes. De bladnerven zijn gevorkt of veervormig vertakt.
De sporenhoopjes zitten aan de onderzijde van de bladen tussen de nerven en de bladrand, zijn min of meer rond, en worden beschermd door een trechter-, nier- of maanvormig dekvliesje. De sporendoosjes zijn langgesteeld, met een verticale annulus. De sporen zijn ellipsoïde van vorm en geel tot lichtbruin gekleurd.
De gametofyten zijn groen en hartvormig.
De familie omvat epifytische en lithofytische varens uit subtropische en tropische streken van de eilanden van de Stille Oceaan, Australië, Azië en Afrika.Davallia canariensis komt voor op de Canarische Eilanden.
In de recente taxonomische beschrijving van Smith et al. (2006) worden de Davalliaceae als zusterfamilie van de Polypodiaceae (eikvarenfamilie) in de orde Salviniales geplaatst, die samen met het grootste deel van de varens de klasse Polypodiopsida vormen.
Volgens diezelfde auteurs is het een monotypische groep, tenminste indien de geslachten Gymnogrammitis en Leucostegia worden uitgesloten; Gymnogrammitis wordt dan in de Polypodiaceae opgenomen, Leucostegia in Dryopteridaceae (niervarenfamilie)[1]. De onderlinge grenzen van de geslachten Araiostegia, Davallia en Pachypleuria zijn echter vaag, en de drie geslachten zijn in de huidige poly- of parafyletisch.
De familie omvat vier geslachten met ongeveer 65 soorten:
Van de familie worden de volgende soorten in detail beschreven:
Bronnen, noten en/of referentiesDavalliaceae is een familie van kleine tot middelgrote, epifytische en lithofytische varens uit subtropische en tropische streken, nauw verwant aan de veel grotere eikvarenfamilie (Polypodiaceae).
De familie heeft in Europa één vertegenwoordiger op het Iberisch Schiereiland: Davallia canariensis.
Davalliaceaefamilien (latin: Davalliaceae), som inklkuderer både bjørnefotbregner og harefotbregner, er en monofyletisk familie av bregner med 4-5 slekter som hører inn under en større, monofyletisk orden eller klade – Polypodiales. Enkelte forskere regner også Gymnogrammitis and Leucostegia til familien, men dette er nå forlatt.[1]
Stenglene (rizomer) er langt krypende og har skjellstrukturer, bladene kan være enkelt finnet men er vanlig vis 2-4-dobbelt fliket. Artene er nesten utelukkende monomorfe, det vil si at det ikke er forskjell på sterile og fertile blad. De runde sporehushopene (sori9 sitter ulike steder men ikke ved kanten av bladet, og det er svake, koppeformede slør (indusium) på disse. Selve sporene er gule eller gulbrune og ellipseformede.
Familien har ca. 65 arter. Kromosomtaller (x) er 40. Ingen av artene vokser i Norden eller Norge.
Davalliaceaefamilien (latin: Davalliaceae), som inklkuderer både bjørnefotbregner og harefotbregner, er en monofyletisk familie av bregner med 4-5 slekter som hører inn under en større, monofyletisk orden eller klade – Polypodiales. Enkelte forskere regner også Gymnogrammitis and Leucostegia til familien, men dette er nå forlatt.
Stenglene (rizomer) er langt krypende og har skjellstrukturer, bladene kan være enkelt finnet men er vanlig vis 2-4-dobbelt fliket. Artene er nesten utelukkende monomorfe, det vil si at det ikke er forskjell på sterile og fertile blad. De runde sporehushopene (sori9 sitter ulike steder men ikke ved kanten av bladet, og det er svake, koppeformede slør (indusium) på disse. Selve sporene er gule eller gulbrune og ellipseformede.
Familien har ca. 65 arter. Kromosomtaller (x) er 40. Ingen av artene vokser i Norden eller Norge.
Dawaliowate (Davalliaceae) – rodzina paproci z podklasy cienkozarodniowych z rzędu paprotkowców. Stanowi grupę siostrzaną wobec paprotkowatych (Polypodiaceae). Zalicza się tu 4–5 rodzajów z ok. 65 gatunkami[1]. Nazwę nadano jej na cześć szwajcarskiego botanika Edmonda Davalla. Większość przedstawicieli dawaliowatych występuje na obszarach tropikalnych i subtropikalnych Starego Świata. Są to głównie rosnące na pniach drzew epifity lub rośliny naskalne. Kilka gatunków z rodzaju dawalia jest wykorzystywanych jako ozdobne rośliny doniczkowe.
Cechą charakterystyczną są grube "włochate" kłącza nadziemne. Liście są pierzaste, średniej długości.
Rodzina dzielona jest na 4–5 rodzajów[1], przy czym relacje filogenetyczne sugerują konieczność dalszych rewizji taksonomicznych (w dotychczasowym ujęciu rodzaje są parafiletyczne lub polifiletyczne)[2]:
Dawaliowate (Davalliaceae) – rodzina paproci z podklasy cienkozarodniowych z rzędu paprotkowców. Stanowi grupę siostrzaną wobec paprotkowatych (Polypodiaceae). Zalicza się tu 4–5 rodzajów z ok. 65 gatunkami. Nazwę nadano jej na cześć szwajcarskiego botanika Edmonda Davalla. Większość przedstawicieli dawaliowatych występuje na obszarach tropikalnych i subtropikalnych Starego Świata. Są to głównie rosnące na pniach drzew epifity lub rośliny naskalne. Kilka gatunków z rodzaju dawalia jest wykorzystywanych jako ozdobne rośliny doniczkowe.
Наземні, літофіти, проте більшість видів епіфіти з довгими повзучими помітними і густо лускатими кореневищами. Гілки численні, мономорфні. Листова морфологія є змінною, від одного до кількох разів перистороздільна. Indusium (кластер Спорангіїв) кріпиться з боків, створюючи мішкоподібні структури, які відкриваються в напрямку до краю.
Родина, в основному, обмежується тропічними і субтропічними районами, особливо в Старому Світі.
Кілька видів Davallia вирощують як декоративні в оранжереях, зимових садах і вдома, часто в підвісних кошиках, що в кінцевому підсумку вкриваються мережею кореневищ.
Davalliaceae M.R. Schomburgk
РодыДаваллиевые (лат. Davalliaceae) — семейство папоротников порядка Многоножковые (Polypodiales).
Семейство включает в себя 2 рода[1][2]:
Даваллиевые (лат. Davalliaceae) — семейство папоротников порядка Многоножковые (Polypodiales).
넉줄고사리과(Davalliaceae)는 고사리목에 속하는 양치식물 과의 하나이다. 고사리목에 속하는 가장 큰 과인 고란초과의 자매군으로[1] 형태학적 특징이 유사하다.[2] 태평양 제도와 오스트레일리아, 아시아, 아프리카의 열대와 아열대 기후 지역에서 자생한다.[3]
2016년 고란초아목의 계통 분류는 다음과 같다.[4]
고란초아목