Davalliaceaefamilien (latin: Davalliaceae), som inklkuderer både bjørnefotbregner og harefotbregner, er en monofyletisk familie av bregner med 4-5 slekter som hører inn under en større, monofyletisk orden eller klade – Polypodiales. Enkelte forskere regner også Gymnogrammitis and Leucostegia til familien, men dette er nå forlatt.[1]
Stenglene (rizomer) er langt krypende og har skjellstrukturer, bladene kan være enkelt finnet men er vanlig vis 2-4-dobbelt fliket. Artene er nesten utelukkende monomorfe, det vil si at det ikke er forskjell på sterile og fertile blad. De runde sporehushopene (sori9 sitter ulike steder men ikke ved kanten av bladet, og det er svake, koppeformede slør (indusium) på disse. Selve sporene er gule eller gulbrune og ellipseformede.
Familien har ca. 65 arter. Kromosomtaller (x) er 40. Ingen av artene vokser i Norden eller Norge.
Davalliaceaefamilien (latin: Davalliaceae), som inklkuderer både bjørnefotbregner og harefotbregner, er en monofyletisk familie av bregner med 4-5 slekter som hører inn under en større, monofyletisk orden eller klade – Polypodiales. Enkelte forskere regner også Gymnogrammitis and Leucostegia til familien, men dette er nå forlatt.
Stenglene (rizomer) er langt krypende og har skjellstrukturer, bladene kan være enkelt finnet men er vanlig vis 2-4-dobbelt fliket. Artene er nesten utelukkende monomorfe, det vil si at det ikke er forskjell på sterile og fertile blad. De runde sporehushopene (sori9 sitter ulike steder men ikke ved kanten av bladet, og det er svake, koppeformede slør (indusium) på disse. Selve sporene er gule eller gulbrune og ellipseformede.
Familien har ca. 65 arter. Kromosomtaller (x) er 40. Ingen av artene vokser i Norden eller Norge.
