Fjærlus (Menoponidae) er en hudparasitt som lever på fugler. Den tilhører de lus som har bitende munndeler og får næring ved å gnage (spise av) fjær, ((hud)) og hudsekret. Noen arter kan angripe eller irritere mennesker.
Fjærlus er ørsmå vingeløse insekter, omkring 1–6 mm lange, som lever i fjærdrakten til ulike fuglearter. De ulike artene er knyttet til noen få, eller ofte til et bestemte vertsdyr. Hodet har en framoverrettet trekantet form, og er ikke særlig smalere enn kroppen. Antennene er korte, trådformet, med 3–5 ledd. Noen har antydning til køller på antennene. Øynene er redusert og de mangler punktøyne. Kroppen er vanligvis lys i fargen, ofte i en blek brunlig farge. Bakkroppen er ovalt spiss bakover. Beina er generelt korte og tykke og har to kraftige klør ytterst på foten.
Eggene legges langt nede i fjærdrakten, tett inntil huden. Hunnen kan legge mellom 50 og 100 egg. Nymfene må gjennom 3 hudskift, og lever av fjær, hud og hudsekret og kanskje litt blod.
Lus har ufullstendig forvandling, det vil si at utviklingen fra egg til voksen skjer gradvis. De mangler et puppestadium (metamorfose). Utviklingen fra egg til voksen (imago) tar det bare 3-4 uker ved en gunstig temperatur.
Noen arter fjærlus kan være bærer av sykdommer. Generelt svekker de fjærdrakten til vertsfuglen, og kan være indirekte årsak til sår og betennelser dersom verten klør seg mye. Åpne sår trekker ofte til seg andre insekter. Ellers kan de spre enkelte parasittiske ormer.
Systematikken følger Ottesen, 1993, (se kilde). I denne familien er mange arter delt opp i flere underarter etter hvilken vertsart de lever på. Det er usikkert om dette er fylogenetisk holdbart. Slekter som forekommer i Europa er nevnt under.
Fjærlus (Menoponidae) er en hudparasitt som lever på fugler. Den tilhører de lus som har bitende munndeler og får næring ved å gnage (spise av) fjær, ((hud)) og hudsekret. Noen arter kan angripe eller irritere mennesker.
