Hester er en slekt av upartåede hovdyr. De kalles også hestedyr, og er er den eneste gjenværende slekten i hestefamilien. Artene er inndelt i fire underslekter og består av villhester (Equus), esler (Asinus) og sebraer (Dolichohippus og Hippotigris). Forholdet mellom de sju nålevende artene regnes ikke som endelig avklart. Flere arter, underarter og varianter er i varierende grad truet av utryddelse. De to mest tallrike formene for hestedyr er tamhest og tamesel, som begge ble domestisert for flere tusen år siden.
Equidae tilhører superfamilien Equoidea og er Hippomorpha.
Slektstreet nedenfor er i henhold til Holbrook, L.T. and J. LaPergola (2011) og viser gruppens posisjon i forhold til sine antatt nærmeste slektninger.[1]
PerissodactylaRadinskya (†)
Isectolophidae (†)
Lophiodontidae (†)
Chalicotheriidae (†)
Helaletidae (†)
Amynodontidae (†)
Hyracodontidae (†)
Palaeotheriidae (†)
Equidae
Lambdotheriidae (†)
Brontotheriidae (†)
Hestedyrene er tågjengere som har en hard hov som danner tuppen av tåen og er såkalt hesteskoformet. Artene er tykkskalla og har en kompakt, tønneformet kroppsbygning og lange, tynne lemmer som ender opp i hover.
Hodet er langstrakt og ender i en såkalt mule, et mykt og meget følsomt munn- og neseparti. Hestedyra har svært fleksible lepper, som brukes som plukke-/griperedskap når dyra beiter. Den dentale utrustningen består av 40–42 tenner med følgende formel: 3/3, 1/1, 3–4/3, 3/3. Hunner kan mangle hjørnetenner. Øynene er store og sitter på sidene av hodet, slik at synet blir nærmest omnidireksjonalt. Det gjør hester i stand til lett å oppfatte bevegelser, men dybdesynet blir redusert. Hester har dessuten dikromatisk syn (to-farget syn). Ørene sitter på toppen av hodet og er store og meget bevegelige. Hørselen er utmerket.
Kroppen har tett pels, men lengden på behåringen varierer (også med klimaforholdene). Disse dyra kjennes også på den karakteristiske manen som vokser langs nakkekammen og ned mot ryggen på dyret. Hestedyr har ofte også kraftig pannelugg, men ikke alltid.
Ekte villhester skiller seg fra domestiserte hester ved at manen deres vokser rett opp (strittende/stående/børstelignende). Domestiserte former, med unntak av norsk fjordhest, har som regel hengende man. Hestedyrene er relativt hurtige, men hurtigheten varierer både mellom artene og individene. Mens ville hestedyr gjerne varierer i vekt fra 250 til 500 kg, varierer vekten hos tamme individer fra godt under 140 til langt over 1 000 kg.
Et forplantningsdyktig hanndyr kalles en hingst, mens en kastrert hann kalles en vallak. Et forplantningsdyktig hunndyr kalles ei hoppe eller (når den er litt eldre) ei merr. Avkommet kalles enten føll eller fole.
Dyra i denne familien er som domestiserte tamdyr utbredt over hele verden, unntatt i Antarktis. I naturlig vill tilstand er utbredelsen hovedsakelig orientert til de østre delene av Afrika, deler av Europa og Asia fra Midtøsten til Mongolia, der hestedyr trives i mange forskjellige typer åpne habitater. Opprinnelig oppsto imidlertid hestedyrene i Nord-Amerika.
Landbrua over Beringstredet, som forbant Amerika og Asia, forsvant for omkring 9 000 år siden og isolerte hestedyrene på det amerikanske kontinentet. Equus døde ut der for omkring 8 000 år siden, for ikke å gjenoppstå før spanjolene bragte dem med seg dit på 14 og 1500-tallet. Etterkommere av disse hestene forvillet seg siden og ble til såkalte mustanger.
Hestedyr er polygame flokkdyr som trivs best i fellesskap bestående av artsfrender, enten i små grupper eller større flokker. Hester kan også kalles fluktdyr, fordi artene har fluktatferd dersom de føler seg truet. Hestedyra er hurtige dyr med høy toppfart som kan forflytte seg raskt over store avstander. I likhet med mennesket har også hestedyra evnen til termoregulering gjennom svetting, noe som er nødvendig for å unngå overoppheting under flukt.
Hestedyr okkuperer gjerne store territorier med åpent sletteland, enten i form av gressganger, semitørre og tørre områder eller fjellstrøk. De spiser/beiter på ulike grassorter, halvgras, løv, skudd og bark, samt frukt og grønnsaker (spesielt rotfrukter). Når hestedyra beiter brukes de fleksible og muskuløse leppene som et plukke- og samleredskap.
Hestedyra regnes tradisjonelt som meget stillferdige dyr, siden høye lyder ofte tiltrekker seg oppmerksomhet fra rovdyr. Når hester og sebraer kommuniserer kan det imidlertid skje med relativt kraftige lyder, mens esler gjerne er mer stillferdige. Høylytte heste- og sebralyder kalles gjerne vrinsking (høylytt) og knegging (dempet) , mens høye esellyder ofte kalles skryting. Høylytt kommunikasjon er mest vanlig hos tamdyr og dyr i fangenskap, mens ville hestedyr gjerne kommuniserer gjennom såkalt prusting (blåselyder som beveger leppene og skaper en blafrende, lavmælt lyd) og kroppsspråk.
Utdypende artikkel: Hestefamilien
Hestene har en lang utviklingshistorie som strekker seg tilbake til eocen. De første hestedyrene var litt større enn en katt og levde i skog- og sumpområder i Nord-Amerika. Etter hvert som klimaet endret seg og sletter overtok for skogområdene, utviklet hestene seg til å bli stadig større og langbeinte med mer vekt på den midtre tåen for å løpe. Ved overgangen til neogen dukket gressletter opp, om med dem utviklet hester med moderne størrelse seg. Gjennom hele hestens utvikingshistorie har arter vandret over Beringstredet, slik at de er kjent både fra Nord-Amerika og Eurasia.[2]
Den moderne slekten Equus oppsto for omkring 4–4,5 millioner år siden i Nord-Amerika.[3] E. simplicidens. Den eldste arten er Hagermans hest. Til tross for benevnelsen hest, var den dyret trolig nærmere beslektet med sebra. Slekten må ha spredt seg raskt, for tilsvarende gamle fossiler av E. livenzovensis er funnet i Vest-Europa og Russland.
Antallet arter og underarter er omstridt. De fleste regner i dag med sju nålevende arter, men noen mener det er flere. Hestedyras nærmeste nålevende slektninger er trolig neshorn (Rhinocerotidae) og tapirer (Tapiridae). Tilsammen utgjør disse gruppa upartåede hovdyr (Perissodactyla).
Slektstreet nedenfor er i henhold til Steiner og Ryder (2011).[4]
PerissodactylaEquidae
Villhesten (E. ferus) ble tidligere regnet som en underart av vanlig hest (E. caballus), men nå klassifiseres den som en egen art.[5] Det reiste spørsmål om hvorvidt vanlig hest var en egen art. Moderne forskning har siden slått fast at den ikke er det, men snarere en underart av villhest, utgått fra den nå utdødde tarpanhesten. Det vitenskapelige navnet på tamhesten er derfor rettet til E. ferus caballus. Tarpanhesten var en europeisk villhest. Den var en nær slektning av przewalskihesten, den eneste gjenlevende ekte villhesten i verden[6]. Det er gjort flere forsøk på å gjenskape den, eksteriørmessig.
Også den nå utdødde kvaggaen ble av noen regnet som en egen art. Moderne forskning viser imidlertid at både den og vanlig sebra er underarter av steppesebraen.[7] En studie fra 2008 viser dessuten at det trolig ikke er flere underarter av steppesebraen enn disse to.[8] Tidligere regnet man imidlertid flere, men disse må nå regnes som lokale varianter. Den siste kvaggaen døde ut i Amsterdam Zoo den 12. august i 1883. I naturen ble arten utryddet omkring 1878.
Antallet diploide (2n) kromosomer varierer mellom de ulike hestedyrene, fra 66 til 32:
2n = 66 2n = 64 2n = 62 2n = 54–56 2n = 50–52 2n = 46 2n = 44 2n = 32Variasjonen i antallet kromosomer for E. hemionus og E. kiang forklares med translokasjon.[9]
villhest
Equus ferus
afrikansk villesel
Equus africanus
asiatisk villesel
Equus hemionus
tibetansk villesel
Equus kiang
Grévys sebra
Equus grevyi
steppesebra
Equus quagga
fjellsebra
Equus zebra
Hester er en slekt av upartåede hovdyr. De kalles også hestedyr, og er er den eneste gjenværende slekten i hestefamilien. Artene er inndelt i fire underslekter og består av villhester (Equus), esler (Asinus) og sebraer (Dolichohippus og Hippotigris). Forholdet mellom de sju nålevende artene regnes ikke som endelig avklart. Flere arter, underarter og varianter er i varierende grad truet av utryddelse. De to mest tallrike formene for hestedyr er tamhest og tamesel, som begge ble domestisert for flere tusen år siden.
Equidae tilhører superfamilien Equoidea og er Hippomorpha.
.jpg)
