Hengjebjørk, hengebjørk, vortebjørk eller låglandsbjørk (Betula pendula) er eit tre i bjørkeslekta.
Ein skil treet frå dunbjørka ved at hengjebjørka har dobbelt sagtakka blad, harpiksvorter på årsskota og oppsprukken skorpebark på gamle stammar. Skota kan ofte hengje, noko som har gjeve namn til treet.
Hengjebjørka har kromosomtalet 2n=28, medan dunbjørka har 2n=56; trea vil likevel kunne danne hybrid med 2n=42.
I Noreg veks hengebjørka på tørre marker i låglandet nord til Trøndelag, elles i Saltdal, Sørfold og Sør-Varanger.
Av bjørkeartane som veks i Noreg, er det hengjebjørk som har produserer trevirke av best kvalitet. Spesielt ettertrakta er masurbjørka som har ved med flammespel.
Hengjebjørka er ofte planta i hagar og parkar. Det finst mange kultivarar til hagebruk, blant dei er orrnäsbjørk eller var. dalecarlica, som har særs djupe bladfliker.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Hengjebjørk Hengjebjørk, hengebjørk, vortebjørk eller låglandsbjørk (Betula pendula) er eit tre i bjørkeslekta.
Ein skil treet frå dunbjørka ved at hengjebjørka har dobbelt sagtakka blad, harpiksvorter på årsskota og oppsprukken skorpebark på gamle stammar. Skota kan ofte hengje, noko som har gjeve namn til treet.
Hengjebjørka har kromosomtalet 2n=28, medan dunbjørka har 2n=56; trea vil likevel kunne danne hybrid med 2n=42.
I Noreg veks hengebjørka på tørre marker i låglandet nord til Trøndelag, elles i Saltdal, Sørfold og Sør-Varanger.
Hengebjørk (Betula pendula) tilhører bjørkefamilien (Betulaceae). Hengebjørk er et tre som kan bli opptil 30 meter høyt. Grenene vokser oppover nær stammen, med en ganske spiss vinkel. Men halve grenen og særlig ytterst på enden, henger rett ned, slik at grenene har et tydelig hengende preg. Herav kommer navnet hengebjørk. Røttene vokser ikke særlig dypt.
Hengebjørk kan skilles fra vanlig bjørk på at bladene er dobbelt sagtannede, trekantede og tilspissede og at årsskuddene er glatte med vorter. Unge trær har glinsende, rødbrun bark, som seinere blir hvit med lysegrå, horisontale bånd og grå, avskallende flekker. Eldre trær har hvit bark med store, rombeformede, svarte flekker, og nederste del av stammen har dype furer omgitt av små, svarte knudrete flak. En viktig forskjell som ikke er synlig med det blotte øye, er antall kromosomer i cellekjernen. Hengebjørk er diploid med 2n = 28 kromosomer, mens vanlig bjørk er tetraploid med 4n = 56 kromosomer.
Hengebjørk er lyselskende og vokser helst i lavlandet i åpen skog eller langs skogkanter. Den finnes ofte på sur eller næringsfattig grunn som brakkmark og hei. I motsetning til vanlig bjørk kan den ikke vokse på våt og oksygenfattig jord. Hengebjørk tåler vinterfrost.
Utbredelsen er Sibir, Lilleasia, Nord-Iran, Kaukasus og Europa. I Norge er den vanlig nord til lavlandet rundt Trondheimsfjorden og nord til Snåsa. Så forekommer den fra Saltdal til Skjomen ved Narvik. Det er også forekomster av hengebjørk i Pasvik. Spesielt vekstkraftig hengebjørk i Nord-Norge har sitt opphav fra Saltdal.
Bark med horisontale bånd og grå, avskallende flekker
Nederste del av stammen på ei gammel hengebjørk
Knopper på glatte skudd med vorter
Hannrakler
Hunnrakler i slutten av mai
Blad
Hengebjørk (Betula pendula) tilhører bjørkefamilien (Betulaceae). Hengebjørk er et tre som kan bli opptil 30 meter høyt. Grenene vokser oppover nær stammen, med en ganske spiss vinkel. Men halve grenen og særlig ytterst på enden, henger rett ned, slik at grenene har et tydelig hengende preg. Herav kommer navnet hengebjørk. Røttene vokser ikke særlig dypt.
Hengebjørk kan skilles fra vanlig bjørk på at bladene er dobbelt sagtannede, trekantede og tilspissede og at årsskuddene er glatte med vorter. Unge trær har glinsende, rødbrun bark, som seinere blir hvit med lysegrå, horisontale bånd og grå, avskallende flekker. Eldre trær har hvit bark med store, rombeformede, svarte flekker, og nederste del av stammen har dype furer omgitt av små, svarte knudrete flak. En viktig forskjell som ikke er synlig med det blotte øye, er antall kromosomer i cellekjernen. Hengebjørk er diploid med 2n = 28 kromosomer, mens vanlig bjørk er tetraploid med 4n = 56 kromosomer.
Hengebjørk er lyselskende og vokser helst i lavlandet i åpen skog eller langs skogkanter. Den finnes ofte på sur eller næringsfattig grunn som brakkmark og hei. I motsetning til vanlig bjørk kan den ikke vokse på våt og oksygenfattig jord. Hengebjørk tåler vinterfrost.
Utbredelsen er Sibir, Lilleasia, Nord-Iran, Kaukasus og Europa. I Norge er den vanlig nord til lavlandet rundt Trondheimsfjorden og nord til Snåsa. Så forekommer den fra Saltdal til Skjomen ved Narvik. Det er også forekomster av hengebjørk i Pasvik. Spesielt vekstkraftig hengebjørk i Nord-Norge har sitt opphav fra Saltdal.
