Smilax aspera er en plante i familien Smilacaceae.
Den er en eviggrønn, delvis forvedet klatreplante som kan bli opptil 15 meter høy. Stengelen har krumme torner, og Smilax aspera har også torner på bladene som eneste art i sin slekt. Bladene sitter spredt og er blanke, læraktige og hjerteformede eller pilformede. Ved basis av hvert blad er det to slyngtråder. Blomstene er grønnhvite til grønngule, 3–5 mm, og sitter i forgrenede klaser. Bærene er røde eller svarte.
Utbredelsen omfatter alle middelhavslandene. Den forekommer i skog, maquis og garrigue fra havets nivå opp til 1200 moh. og danner ofte ugjennomtrengelige kratt. Det finnes også spredte populasjoner i det østafrikanske høylandet (Kenya, Etiopia, Tanzania) og Sør-Asia (Nepal, Sri Lanka, India, Bhutan, Kashmir, sørvestlige Kina). Disse populasjonene vokser for det meste i eviggrønn skog 1000–2000 moh.
Lokale varianter er blitt skilt ut som egen arter (for eksempel Smilax mauritanica, Smilax nigra) eller underarter (for eksempel subsp. balearica). Disse formene er ikke bredt anerkjent og betraktes som regel som synonymer for Smilax aspera.
Bærene er tilpasset spredning med fugler. I Sør-Spania er munk den viktigste arten, men rødstrupe og svarthodesanger har også en viss betydning. Det er mulig at langdistansetrekkende munk har spredt planten fra middelhavsområdet til Øst-Afrika og Sør-Asia.
Unge skudd kan spises på samme måte som asparges.
Vekstform
Blomster
Bær
Blader
Smilax aspera er en plante i familien Smilacaceae.
Den er en eviggrønn, delvis forvedet klatreplante som kan bli opptil 15 meter høy. Stengelen har krumme torner, og Smilax aspera har også torner på bladene som eneste art i sin slekt. Bladene sitter spredt og er blanke, læraktige og hjerteformede eller pilformede. Ved basis av hvert blad er det to slyngtråder. Blomstene er grønnhvite til grønngule, 3–5 mm, og sitter i forgrenede klaser. Bærene er røde eller svarte.
Utbredelsen omfatter alle middelhavslandene. Den forekommer i skog, maquis og garrigue fra havets nivå opp til 1200 moh. og danner ofte ugjennomtrengelige kratt. Det finnes også spredte populasjoner i det østafrikanske høylandet (Kenya, Etiopia, Tanzania) og Sør-Asia (Nepal, Sri Lanka, India, Bhutan, Kashmir, sørvestlige Kina). Disse populasjonene vokser for det meste i eviggrønn skog 1000–2000 moh.
Lokale varianter er blitt skilt ut som egen arter (for eksempel Smilax mauritanica, Smilax nigra) eller underarter (for eksempel subsp. balearica). Disse formene er ikke bredt anerkjent og betraktes som regel som synonymer for Smilax aspera.
Bærene er tilpasset spredning med fugler. I Sør-Spania er munk den viktigste arten, men rødstrupe og svarthodesanger har også en viss betydning. Det er mulig at langdistansetrekkende munk har spredt planten fra middelhavsområdet til Øst-Afrika og Sør-Asia.
Unge skudd kan spises på samme måte som asparges.
