nimet breadcrumb-navigoinnissa
Harpyørnen (Harpia harpyja) er en meget stor neotropisk ørn som klassifiseres i haukefamilien (Accipitridae). Arten, som er eneste art i slekten Harpia, er den største ørnen i Amerika, og den regnes blant verdens største og mektigste ørner. Arten står på CITES liste I (de mest truede artene) og på IUCNs rødliste som nær truet.[1] Tap av habitat og jakt utgjør de største truslene.
Harpyørn er cirka 89-105 cm lang og har et vingespenn på cirka 176–201 cm. Den veier typisk 4–9 kg, avhengig av kjønn. Hunnen (6–9 kg) er betydelig større enn hannen (4–4,8 kg), noe som er typisk for rovfuglene.[2] Bare kjempehavørn (Haliaeetus pelagicus) kan måle seg i størrelse, selv om også apeørn (Pithecophaga jefferyi) tilhører gigantene.
Harpyørnen er hovedsakelig grå med gråsvart delt brystkrans og overside. Kroppen er massiv og vingene er relativt korte i forhold til kroppen og avrunda, men de har usedvanlig stor bæreflate (ekstra lange svingfjær), sammenlignet med ørner med et tilsvarende eller større vingespenn. Det er trolig en adapsjon som har vært nødvendig for at den store fuglen skal kunne manøvrere effektivt blant trærne i jungelen. Stjerten er lang og vifteformet. Buken er hvit, mens hodet, som har ei splittet (todelt) fjærkrone (som blir mørke mot tuppene) som kan reises etter ønske, er lysere askegrått. Typisk er også kransen av fjær rundt halsen, som kan reises så de minner om en parabol. Nebbet tilnærmet sort og svært kraftig. Lemmene har lys gul bar hud fra albuen og ned og er meget kraftige, med store klør. Øvre del er fjærkledd og hvit og sortspraglet.
Artens nærmeste nålevende slektning ser ut til å være brynjeørn (Morphnus guianensis).[2]
Harpyørn er utbredt fra det sørlige Mexico til det nordøstlige Argentina og trives i urørt tropisk lavlandsregnskog, i høyder opp mot 800 moh. Enkeltindivider har blitt registrert i høyder opp mot 1 600 moh. Det er dessuten registrert et tilfelle på cerradoen i Sørøst-Brasil, sørvest i Minas Gerais 1 150 moh.[2]
Harpyørnen er en aktiv rovfugl som jakter på et bredt utvalg av pattedyr, reptiler og fugler som lever i trærne, spesielt dovendyr og apekatter (spesielt brølaper og kapusineraper), men også iguaner, slanger og annet. De voldsomme klørne, som er på størrelse med en brunbjørns klør, er formidable våpen og griperedskaper. Arten kan løfte med seg et bytte på opp mot halve egenvekten.
Harpyørnene bygger rede i trekronene på store trær, vanligvis 25–55 meter over bakken (i Guyana og Ecuador 50–75 m over bakken).[2] Arten legger vanligvis kun 2 egg (3–4 unntaksvis) og hekker normalt annethvert år. Inkubasjonstiden er typisk 56 dager (64 i fangenskap).[2] Hannen jakter og mora tar seg av ungen. Normalt får hannen bare komme ombord i reiret når han bringer mat. Ungen får voksen fjærdrakt da den er omkring 6 måneder gammel. Ungfugler holder seg imidlertid innenfor en radius på 100 m fra redet til de er minst 15 måneder gamle, og noe lenger unna fram til de er omkring 30 måneder.[2]
Harpyørnen trues av jakt, fangst og avskoging og har blitt et sjeldent syn.
Harpyørnen (Harpia harpyja) er en meget stor neotropisk ørn som klassifiseres i haukefamilien (Accipitridae). Arten, som er eneste art i slekten Harpia, er den største ørnen i Amerika, og den regnes blant verdens største og mektigste ørner. Arten står på CITES liste I (de mest truede artene) og på IUCNs rødliste som nær truet. Tap av habitat og jakt utgjør de største truslene.
