Gulltvetann (Lamium galeobdolon eller Lamiastrum galeobdolon) er en plante i leppeblomstfamilien.
Denne flerårige, hårete urten blir ca. 20–50 cm høy og har overjordiske utløpere. De luktende bladene er smalt til bredt lansettformete, spisse, tannete og 3–8 cm lange. Blomstene sitter flere sammen i hjørnet av de øverste bladene. Blomsten består av en 15–25 mm lang gul krone med rødbrune striper på underleppen, som har tre nesten like store fliker. Den blomstrer fra mai til juli. Frøene har oljeholdige vedheng og spres av maur.[2][3]
Arten vokser i løvskog, helst bøkeskog, og er utbredt i tempererte deler av Europa og noen få steder i Anatolia, Transkaukasia og Nord-Iran. Ulike botanikere plasserer den enten i tvetannslekta (Lamium) eller i en egen monotypisk slekt (Lamiastrum eller Galeobdolon). Arten deles i fire underarter, som adskiller seg morfologisk og genetisk. Én underart vokser naturlig i Norge, og to andre er forvillet. Den fjerde, subsp. flavidum, er diploid og vokser i fjellene i Sør- og Mellom-Europa.[3][4][5]
Planten vokser på mange ulike jordtyper, tåler skygge og danner raskt tette bestander. Den er derfor mye dyrket i hager i potter og blomsterbed eller som bunndekker. Det er flere kultivarer med sølvhvite felt på bladene. Den sprer seg lett ut i naturen og kan ofte bli en skadelig invaderende art som fortrenger naturlig vegetasjon.[6][7]
Underartene har følgende utbredelse i Norge:
Blomst
Bestand
Sølvtvetann (subsp. argentatum)
'Hermans Pride'
'Variegatum'
Gulltvetann (Lamium galeobdolon eller Lamiastrum galeobdolon) er en plante i leppeblomstfamilien.
Denne flerårige, hårete urten blir ca. 20–50 cm høy og har overjordiske utløpere. De luktende bladene er smalt til bredt lansettformete, spisse, tannete og 3–8 cm lange. Blomstene sitter flere sammen i hjørnet av de øverste bladene. Blomsten består av en 15–25 mm lang gul krone med rødbrune striper på underleppen, som har tre nesten like store fliker. Den blomstrer fra mai til juli. Frøene har oljeholdige vedheng og spres av maur.
Arten vokser i løvskog, helst bøkeskog, og er utbredt i tempererte deler av Europa og noen få steder i Anatolia, Transkaukasia og Nord-Iran. Ulike botanikere plasserer den enten i tvetannslekta (Lamium) eller i en egen monotypisk slekt (Lamiastrum eller Galeobdolon). Arten deles i fire underarter, som adskiller seg morfologisk og genetisk. Én underart vokser naturlig i Norge, og to andre er forvillet. Den fjerde, subsp. flavidum, er diploid og vokser i fjellene i Sør- og Mellom-Europa.
Planten vokser på mange ulike jordtyper, tåler skygge og danner raskt tette bestander. Den er derfor mye dyrket i hager i potter og blomsterbed eller som bunndekker. Det er flere kultivarer med sølvhvite felt på bladene. Den sprer seg lett ut i naturen og kan ofte bli en skadelig invaderende art som fortrenger naturlig vegetasjon.
_L._(AM_AK278554-2).jpg)
