Viperidae Oppel 1811

Hoggormfamilien (vitskapleg namn Viperidae) er ein familie av giftslangar med over 200 artar.

Hoggormane lever i mange ulike klima, og toler kulde betre enn dei fleste andre slangar. Nokre av artane finst i ørkenområde med kalde vintrar, andre lever høgt til fjells, og nokre kan til og med leva nord for polarsirkelen.

Alle hoggormane er giftige, men kva gifta består av varierer mellom artane. Vanlegvis inneheld ho protein som bryt ned blodcellene og fører til indre blødningar i offeret. Gifta verker ganske seint samanlikna med gifta til andre slangar.

Den einaste arten i hoggormfamilien som lever vilt i Noreg er vanleg hoggorm (Vipera berus). Blant slangane i familien finn me også klapperslangane, dei afrikanske gaboon-viperane og puffadderane, og Russels hoggorm.

Bakgrunnsstoff

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Hoggormfamilien

• Verdens dyreliv, N.W.Damm & søn AS 2002, ISBN 82-496-0037-1
  Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.

Hoggormfamilien (Viperidae) er en av tre familier med giftslanger. De to andre er jordvipere og giftsnoker. Familien deles ofte videre inn i ekte hoggormer (Viperinae), gruveslanger (Crotalinae), nattvipere (Causinae) og Azemiops feae (Azemiopinae). En art eksisterer i Norge - hoggorm (Vipera berus).

Beskrivelse

Hoggormer særpreges av bevegelige hoggtenner i fremre del av overkjeven, som er hengslet i bakkant. Når slangen ligger i ro, vil tennene ligge bakover parallelt med kjevebeinet. I det slangen åpner munnen for å hugge, strammes muskler på forsiden av tanna og vipper den ned og fram i munnen. Dette trekket har gitt dem betegnelsen front fanged snake («fram-hugtannede slanger») på engelsk. Alle hoggormer har hule gifttenner, som fungere som en kanyle og sprøyter gift inn i byttet når de hugger.

Hoggormene har vertikalstilte pupiller, og flere av dem er nattaktive. Gruveslanger (Crotalinae) har et sekundert sett med sanseorgan som sitter mellom neseborene og øynene, kalt en sansegruve. Organet registrerer varmestråling, slik at artene kan «se» varmblodige byttedyr i mørket.

Atferd

Medlemmer av hoggormfamilien jakter primært på varmblodige byttedyr. De fleste er spesialister på mus og rotter, men noen lever også av fugler og smågnagere.

Noen hoggormer legger egg, men hos de fleste hoggormene klekkes eggene rett før fødselen slik at de føder levende unger. Drektighetsperioden er en så stor påkjenning for hunnene at de trenger lang tid på å ete seg opp igjen etter en fødsel. Derfor yngler flere av artene bare hvert annet år, og noen yngler hvert tredje år.

Habitat

Hoggormene finnes i mange forskjellige klima, og de tåler kulde bedre enn de fleste andre slanger. Enkelte av artene finnes i ørkenområder med kalde vintre, eller til og med nord for polarsirkelen. Andre lever høyt til fjells. De fleste hoggormene lever i trær eller på bakken, noen går under jorden og finner tilhold i gnagerganger.

Gift

Alle hoggormer er giftige, men hvor potent giften er varierer mellom artene. Vanligvis inneholder den proteiner som bryter ned blodcellene og forårsaker indre blødninger hos offeret. Giften virker ofte relativt sakte sammenliknet med giften til andre giftslanger, og noen ganger kan det ta tid før offeret dør.

Litteratur

• Verdens dyreliv, N.W.Damm & søn AS 2002, ISBN 82-496-0037-1

Eksterne lenker

• (sv) Hoggormfamilien hos Dyntaxa
• (en) Hoggormfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Hoggormfamilien i Encyclopedia of Life
• (en) Hoggormfamilien i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Hoggormfamilien hos Fossilworks
• (en) Hoggormfamilien hos Fauna Europaea
• (en) Hoggormfamilien hos NCBI
• (en) Hoggormfamilien hos ITIS
• (en) Kategori:Viperidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Viperidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på .