Musefamilien (Muridae) er en familie av gnagere (Rodentia) og omfatter blant annet de egentlige rottene og musene. Familien deles i omkring 100 slekter og inkluderer over 700 arter, hvorav gruppen av ekte mus (Murinae) er mest tallrik med sine mer enn 500 arter.
Med ordet mus tenker man vanligvis på de mindre artene i musefamilien, men enkelte arter av ekte mus kan bli opp mot 50 cm store og veie mer enn 1 000 g. Disse og andre større arter benevnes gjerne som rotter. I Norge finnes kun artene storskogmus, småskogmus, husmus, dvergmus og brunrotte. Tidligere regnet man også med svartrotte, men denne arten ble trolig utryddet i Norge for omkring 100 år siden eller så. Artene kjennetegnes av å ha tre rotfestede kinntenner i hver kjevehalvdel, men de fire fortennene er rotåpne og vokser gjennom hele livet.
Spissmus er ikke gnagere, men insektetere (Eulipotyphla) som sorterer i spissmusfamilien (Soricidae). Musefamilien og spissmusfamilien er, til tross for navnene, i svært liten grad beslektet. Mange andre små gnagere kalles også mus. De har et lignende utseende, men hører ikke til musefamilien. En av de andre familiene er hamsterfamilien, med blant annet markmus og klatremus. Andre gnagere som kalles mus er hasselmus og bjørkemus. Omfanget av musefamilien har variert mellom ulike oversikter og tider. Her følges Wilson & Reeder som deler den overordnede gruppen Muroidea i seks familier.[1]
Mus og rotter har enorm formeringsevne og kan fø opp gjenntatte kull i løpet av en sesong i områder med god tilgang på mat. Mange av artene er gode svømmere, klatrere og gnagere, som enkelt tar seg inn i bygninger. Enkelte arter har til og med en preferanse for bygniner.
Mus og rotter er viktige byttedyr for en rekke arter, som mange mindre rovpattedyr, krypdyr (som rovfugler og slanger) og til og med fisk.
Mange rotter og mus opptrer som skadedyr. De sprer sykdomssmitte og ødelegger mat, og er årsak til store materielle skader og økonomiske tap over hele verden. Det avlives årlig millioner av mus og rotter på verdensbasis, uten tanke for at metodene som benyttes dyrevelferdsmessig kan være kontroversielle. For å bekjempe av mus og rotter brukes ulike typer feller (mekaniske og elektriske), gift, drukning, gasser, åter og skremsler ved hjelp av lukt eller lyd. Mange av metodene er synonyme med dårlig dyrevelferd, blant annet fordi det drepte individet kan ha avkom som sulter ihjel. I Norge har Landbruksdepartementet konkludert med at drukning av dyr er en avlivingsmetode som strider mot dyrevernloven, men såkalte drukningsfeller har allikevel lange tradisjoner her. Veterinærinstituttet støttet departementets vurdering om at drukning ikke er en akseptabel avlivingsmetode.[2]
Myomorpha har tradisjonelt blitt delt inn i to overfamilier med i alt sju familier,[3] men ny forskning tyder nå på at det bør være ni.[4] To underfamilier i Dipodidae har i henhold til Wilson, Lacher & Mittermeier (2017) blitt løftet til full familiestatus; Sminthidae og Zapodidae. Familien Nesomyidae finnes bare i Afrika og på Madagaskar, og har utviklet økologiske nisjer som likner andre familier i musegruppen.
Musefamilien (Muridae) er en familie av gnagere (Rodentia) og omfatter blant annet de egentlige rottene og musene. Familien deles i omkring 100 slekter og inkluderer over 700 arter, hvorav gruppen av ekte mus (Murinae) er mest tallrik med sine mer enn 500 arter.
.JPG)
