Årevengjer, kvefsar eller vepsar (Hymenoptera) er ein stor orden insekt med membranøse vengjer ein lett kan sjå blodårene i. Gruppa omfattar mellom anna bier, stikkekvefsar, humler og maur og er truleg den tredje største gruppa insekt i verda.
Det er beskrive over 125 000 ulike artar årevengjer, men truleg er det totale artstalet langt høgare. Det gjeld òg dei 1292 artane som er registrerte i Noreg.
Dei fleste årevengjer har to par gjennomsiktige vengjer, kor dei bakerste er små og fest til dei første med krokar. Antennene er velutvikla og finst i fleire variantar.
Munndelane er som oftast forlenga, og som regel modifiserte til å ta opp nektar frå blomar. Likevel har dei som regel funksjonelle mandiblar, det vil seie tyggjekjever. Hjå bier har labium (underleppa) fått vekse ut eit par para flikstrukturar som kallast glossae og paraglossae.
Det siste segmentet på mellomkroppen er redusert og samanvakse med første bakkroppssegment. Hoer har nesten alltid ein ovipositor, eit eggleggingsorgan som hjå mange artar er omdanna til ein stikke- eller sagebrodd.
Eit særtrekk ein finn i årevengjene (og i somme barkebillar) er den haplo-diploide måten å fastsetja kjønn på. Individ som er diploide (har kromosoma sine arrangert i par) veks opp til hoer, medan haploide individ (med halvparten så mange kromosom) veks opp til hannar. Dette tyder i praksis at befrukta egg alltid vert hoer, medan ubefrukta egg som klekkast likevel vert til hannar.
Dette systemet har ført til at hoer av årevengjer faktisk deler meir genmateriale med systrene sine enn dei gjer med sitt eige avkom, i alle fall målt i prosent. Ifølgje Bill Hamiltons slektskapsseleksjonsteori er dette årsaka til at så mange av dei er eusosiale.
Årevengjer er aktive insekt med fullstendig forvandling. Larvane manglar bein og er ofte kvite og blaute. Dei er ofte parasittiske eller parasittoide, viss dei ikkje bur i eit bol og får mat hjå søskena sine (som hjå maur og bier).
Det verkar som årevengjer har ein evolusjonær tendens til å danna eusosiale samfunn, det vil seie koloniar med fleire ulike kastar av morfologisk ulike individ som er spesialtilpassa ulike oppgåver. Som regel er det ei sentral dronning i ein koloni som produserer mengder av døtrer til å henta mat, fora larvar og forsvara bolet. Frå tid til annan vert det produsert nye dronningar og hannar, som svermar før hannane døyr og dronningane grunnlegg nye koloniar. Årevengjehoer kan lagra sæd i kroppen sin og bruka han til å befrukta egga sine med heile resten av livet.
Dei eldste fossile årevengjene er frå triastida for 207-220 millionar år sidan og var plantekvefsar som høyrde til familien Xyelidae. Dei første fossilane frå sosiale årevengjegrupper dukka opp i krittida.
Som regel har ein delt årevengjene opp i to underordenar, Symphyta (plantekvefsar) og Apocrita (andre kvefsar,bier, humler og maur). Grunnlaget for dette er den såkalla kvefsetalja, innsnøringa dyra har mellom mellom- og bakkroppen, som er unik for Apocrita.
Med fylogenetisk systematikk har ein derimot gått litt vekk frå dette systemet. Ein reknar nemleg med at Apocrita oppstod frå Symphyta-familien Orussidae, noko som fører til at Symphyta vert parafyletisk.
Årevengjer, kvefsar eller vepsar (Hymenoptera) er ein stor orden insekt med membranøse vengjer ein lett kan sjå blodårene i. Gruppa omfattar mellom anna bier, stikkekvefsar, humler og maur og er truleg den tredje største gruppa insekt i verda.
Det er beskrive over 125 000 ulike artar årevengjer, men truleg er det totale artstalet langt høgare. Det gjeld òg dei 1292 artane som er registrerte i Noreg.
Årevingene utgjør en orden innen insektene og inkluderer omkring 100 000 arter. Noen av de mest kjente gruppene innen ordenen er maur, humler, bier og stikkvepser. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen (pollinering) av planter. Flere grupper er sosiale. Årevingene er avanserte insekter.
Årevinger har vært den vanligste betegnelsen på ordenen. Betegnelsen veps eller hveps brukes om mange av ordenens delgrupper, men er egentlig et noe flytende begrep. Navnet årevinger er muligens på vei ut som betegnelse på gruppen. Veps eller vepser brukes stadig oftere om ordenen, Hymenoptera, i sin helhet.[1] Men de fleste tenker nok først og fremst på de gule og svarte stikkvepsene, når ordet veps brukes alene.
I dagligtale blir ordenen gjerne delt i tre, til maur, bier og veps. Maur er vanligvis vingeløse årevinger, med tydelig «midje». Vepsene er smale og slanke årevinger, ofte med et tydelig «midje». Bier omfatter humler og bier, de er ofte bredere og mer hårete.
Årevinger er delt inn i to grupper etter forbindelsen mellom forkroppen og bakkroppen. Hos plantevepser er de forbundet i hele bredden, mens de hos stilkvepser er de avskilt ved en innsnøring, en «midje», en tynn stilk. denne innsnøringen er egentlig mellom det første og andre bakkroppsleddet.
De som har vinger, har fire gjennomsiktige vinger, ofte med et tydelig årenett. Forvingene og bakvingene kan hektes sammen med ulike innrettninger, som kroker eller hemper. Forvingene er større enn bakvingene. Noen av årevingene mangler imidlertid vinger, som noen parasittvepser og hunnene av maurvepsene. Hos maur mangler arbeiderne vinger.
Hodet er festet til kroppen i en tynn hals og er vanligvis meget bevegelig. Humler og bier har omdannet noen av munndelene til en lang eller kortere sugesnabel eller tunge. De andre har vanligvis kraftige kjever. Hos flere arter har hunnen et kort eller langt eggleggingsrør, hos broddveps er dette omdannet til en giftbrodd.
Larver hos bladveps har et tydelig hode og vorteføtter, og er lett å forveksle med sommerfugllarver. Noen plantevepslarver lever inne i planten, de mangler bein. Hos stilkvepser er larvene pølseformet og fotløse.
De ulike gruppene er spesialiserte noe som gir et mangfold av levevis. Flere lever enslige (solitære), noen lever i samfunn (sosiale), mens andre lever som parasitter. Mange arter er viktige for bestøvning av blomster, slik som bier og humler. Mange er predatore (rovdyr) og lever av andre mindre dyr. Enkelte, slik som parasittvepser kan ha larvestadiene i eller på andre dyr, mens de som kjønnsmodne (imago) lever av pollen og nektar.
Hunnen blir befruktet av hannen, men partenogenese forekommer. Et bemerkelsesverdig trekk er at hannindivider blir til av ubefruktede egg, mens hunnindivider blir til av befruktede egg. Dette skyldes at hanner er haploide (halvt kromosomtall) mens hunner er diploide (fullt kromosomtall).
Årevingene gjennomgår fullstendig forvandling.
Årevingene er i tradisjonelt delt i to grupper (underordener), planteveps og stilkveps.
Årevingene utgjør en orden innen insektene og inkluderer omkring 100 000 arter. Noen av de mest kjente gruppene innen ordenen er maur, humler, bier og stikkvepser. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen (pollinering) av planter. Flere grupper er sosiale. Årevingene er avanserte insekter.
