Austroniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en artsfattig gruppe som omfatter bare tre kjente, nålevende arter fra Australia, dessuten én fossil art. Ingenting er kjent om biologien deres.
Små (4 – 6 mm), slanke, svarte vepser. De kan minne om små praktveps (Ichneumonidae). Antennene er lange og trådformede og består av 16 ledd. Hodet er relativt lite og rundt med nyreformede fasettøyne og tre punktøyne i pannen. Forkroppen (thorax) er blanksvart, kledt med fine, lyse hår, noen snaue felter. Beina er middels lange og kraftige og gulbrune. Vingene er store, forvingene omtrent trekantede med stort, brunt vingemerke (pterostigma) og to skrå tverr-årer. Fra den ytterste av disse går det en loddrett åre opp til vingemerket. Bakkroppen er festet til spissen av propodeum (første bakkroppsledd, som er sammenvekst med thorax) med en smal, en-leddet "stilk" (petiolus) og er pæreformet, blank med fine, lyse hår. Hunnens eggleggingsrør er ganske kort.
De tre nålevende artene er funnet i fuktige, tempererte skoger i Sør-Australia og Tasmania. Ellers er ingenting kjent om biologien deres.
Austroniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Det er en artsfattig gruppe som omfatter bare tre kjente, nålevende arter fra Australia, dessuten én fossil art. Ingenting er kjent om biologien deres.
