Hvallusfamilien (Cyamidae) (svensk: vallöss) er en familie i ordenen Caprelloidea («spøkelsestanglopper») av tanglopper, en type maritime krepsdyr. Gruppen er relativt nært beslektet med spøkelseskreps. De er 5 - 25 mm lange, parasittiske på arten retthval, knølhval, råhval, kjempenebbhval (Berardius bairdi), eller andre hvalarter. Larvene er planktoniske. Siden de lever som snyltedyr på hvalen, er de morfologisk ulike andre tanglopper. Kroppen er mye mere flattrykket, bakkroppen (abdomen) er nesten helt borte, og de tre bakre parene av lemmer har kraftige klør som den holder seg fast i hvalen med. Antenne på hodet er meget korte mens kjevene (mandiblene) er svært kraftige til å rive løs biter av huden fra hvalen.
Man antar at det er minst 31 arter fordelt på 6 slekter. Hvallusslekten er den største med 19 arter, hvorav hvallus er kjent fra nordiske farvann. De aller fleste artene er atlantiske og antarktiske, avhengig av vertshvalenes utbredelsesområde.
Gruppens systematikk har vært en del revidert på 2000-tallet. En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen[1] med basis i WoRMS-databasen.[2]
Hvallusfamilien (Cyamidae) (svensk: vallöss) er en familie i ordenen Caprelloidea («spøkelsestanglopper») av tanglopper, en type maritime krepsdyr. Gruppen er relativt nært beslektet med spøkelseskreps. De er 5 - 25 mm lange, parasittiske på arten retthval, knølhval, råhval, kjempenebbhval (Berardius bairdi), eller andre hvalarter. Larvene er planktoniske. Siden de lever som snyltedyr på hvalen, er de morfologisk ulike andre tanglopper. Kroppen er mye mere flattrykket, bakkroppen (abdomen) er nesten helt borte, og de tre bakre parene av lemmer har kraftige klør som den holder seg fast i hvalen med. Antenne på hodet er meget korte mens kjevene (mandiblene) er svært kraftige til å rive løs biter av huden fra hvalen.
Man antar at det er minst 31 arter fordelt på 6 slekter. Hvallusslekten er den største med 19 arter, hvorav hvallus er kjent fra nordiske farvann. De aller fleste artene er atlantiske og antarktiske, avhengig av vertshvalenes utbredelsesområde.