Kongepingvin (Aptenodytes patagonicus) er den nest-største av alle pingvinartar. Berre keisarpingvinen på Antarktis er større. Desse to artane er dei einaste artane i familien Aptenodytes. Kongepingvinen vart skildra av engelskmannen John Frederick Miller i Patagonia i 1778.
Pingvinane kan bli opptil 90 cm høge og vega opp til 16 kg. Hannane er noko større enn hoene. Fjørdrakta er sølvgrå på ryggen, hovudet er svartbrunt med gylne flekker ved øyra. Føda er stort sett fisk og små blekksprutar. Ville kongepingvinar kan bli 15 til 20 år gamle.
Kongepingvinane er seriemonogame, og legg vanlegvis egg éin gong i året. Dei legg eitt egg, og på same måten som keisarpingvinen vekslar foreldra mellom kven som skal ruga på egget og kven som skal skaffa mat. Skifta er på 6 til 18 dagar. Sjølve rugetida varer om lag 55 dagar før ungen kjem ut. Også etter klekkinga vekslar foreldra på å skaffa mat og varma og passa ungen. Når ungen er litt større, blir han sett i ei gruppe med mange pingvinungar, ein såkalla crèche.
Pingvinen vart delt inn i to underartar av Gregory Mathews i 1911. Forskarane reknar med desse underartane enno i dag, og artane lever på fråskilte område. Aptenodytes patagonicus patagonicus hekkar på Sør-Georgia, Eldlandet og Falklandsøyane. Den andre underarten, Aptenodytes patagonicus halli hekkar på Kerguelen, Crozetøyane, Prince Edwardøyane, Heard- og McDonald-øyane og Macquarieøya. Til saman finst det over 2 millionar par kongepingvinar, og bestanden aukar.
I 1936 forsøkte ein å sleppa ut kongepingvinar i Gjesvær i Finnmark og på Røst i Lofoten. Pingvinar vart framleis sett her i 1940-åra, men sidan 1949 har ingen vorte sett. Kongepingvinane finst også i dyrehagar.
Kongepingvinen Nils Olav lever i Edinburgh Zoo og er æresobert og maskot i Hans Majestet Kongens Garde.
Kongepingvin (Aptenodytes patagonicus) er den nest-største av alle pingvinartar. Berre keisarpingvinen på Antarktis er større. Desse to artane er dei einaste artane i familien Aptenodytes. Kongepingvinen vart skildra av engelskmannen John Frederick Miller i Patagonia i 1778.
Kongepingvin (Aptenodytes patagonicus) er en flygeudyktig sjøfugl i slekten Aptenodytes (store pingviner). Arten er fysisk den nest største av artene. Dens nærmeste slektning er keiserpingvinen (Aptenodytes forsteri), som er den fysisk største av alle artene.
Kongepingvinen ligner mye på keiserpingvinen i form, utfarging og fjærdrakt, men den er fysisk mindre og har kraftigere innslag av gult og oransje. Kroppen er dessuten mer sigarformet enn kileformet. Som andre pingviner er den mørk på oversiden og hvit på undersiden. Hodet er sort og har innslag av gul-oransje i bakhodet. Nebbet er langt og spisst. Over nebbet sort og undernebbet sort med et gul-oransje felt på hver side. Skuldrene og nakken er blågrå, ryggen og vingene sorte. Brystet har innslag av gult, mens buken er hvit.
I 2010 oppdaget en ekspedisjon på Sør-Georgia et melanistisk eksemplar av arten. Den var sort på undersiden.[2]
En voksen kongepingvin blir cirka 90 cm høy og veier typisk mellom 11 og 15 kilogram.
Arten overlever i kraft av to underarter:
Kongepingvinen trives i subarktisk klima, mellom 45°S og 55°S. Den finnes først og fremt på subantarktiske øyer, der farvannene utenfor er isfrie mesteparten av året.
Det er knyttet stor usikkerhet til størrelsen på totalbestanden, men den teller trolig flere millioner individer og arten er ikke truet.[1] I 1993 ble bestanden av hekkende par anslått til cirka 1,5 millioner par, men den har siden økt betydelig. I 2002 ble bestanden anslått til 2,23 millioner par.[3] Trenden er at bestanden med kongepingviner fortsetter å øke. Arten har i senere tid også re-kolonisert mange områder der den tidligere var utryddet.[1]
31. juli 2018 melder imidlertid BBC News om en dramatisk nedgang, på nær 90%, i bestanden ved den største kolonien av kongepingviner de siste 30 årene.[4]
Kongepingvinen er en marin art som tilbringer mesteparten av tiden nær hekkeområdene. Den ernærer seg for det meste av fisk, men den fanger også blekksprut. Byttet fanges under dykking, men sjelden dypere enn til omkring 50 meter. Et typisk dykk sommerstid går til 10–20 meter. Om vinteren må imidlertid fuglene dykke dypere for å fange mat. Dykk ned mot 300 meter har blitt registrert.[5][6] Toppfarten i neddykket tilstand er omkring 12 km/t.[1]
Arten samler seg i kolonier for å hekke i tidsrommet september–november. Koloniene dannes helst på flate strandområder, uten snø og is og med enkel tilkomst til havet.[1]
Hunnen legger kun ett egg som ruges på føttene, under en hudfold. Hunnen og hannen bytter på rugingen, slik at en av dem kan dra ut på havet for å fange føde. Foreldrene beskytter og mater ungen over en treårig periode.
Kongepingvin (Aptenodytes patagonicus) er en flygeudyktig sjøfugl i slekten Aptenodytes (store pingviner). Arten er fysisk den nest største av artene. Dens nærmeste slektning er keiserpingvinen (Aptenodytes forsteri), som er den fysisk største av alle artene.
