Høstberberis (Berberis thunbergii) er en plante i slekten berberis, som inngår i berberisfamilien. Bladene er rød-grønne, eventuelt skiftevis røde med grønn farge nederst mot bladfestet ved kvisten.
Den er 70-100 cm høy og en vanlig hekkplante i norske hager. Kultivaren blodberberis, 'Atropurpurea', har mørkerøde blad.
Høstberberis har avlangt runde eller omvendt eggformede blader som smalner ned i kileform mot den korte bladstilken. Planten har skarpe, 4-8 mm cm lange pigger som stikker ut i hjørnet ved bladfestet.
Blomstene er gule eller gul-røde med blomstring ca. 25. mai i osloområdet (fire uker etter løvsprett), mens bærene er helt røde og 5-8 mm lange. Planten er nøysom og hardfør, den er opprinnelig en fjellplante fra Japan og tåler beskjæring godt.
Høstberberis og blodberberis ble innført fra Japan til Russland av botanikeren Carl Johan Maksimovitsj fra 1864, og ble straks meget populær i hager og parker i Europa.
Høstberberis står på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i Norge, under kategorien svært høy risiko. Arten har de siste 40 årene hatt en gjennomsnittlig økning i antall dokumenterte forekomster på ca. 500 prosent for hvert tiår. Den er registrert nord til Trøndelag og er svært vanlig i skog nær boligområder. Høstberberis spres fra hager og grøntanlegg der den brukes i stort omfang. Arten er skyggetålende og kan danne tette kratt.[1]
Høstberberis (Berberis thunbergii) er en plante i slekten berberis, som inngår i berberisfamilien. Bladene er rød-grønne, eventuelt skiftevis røde med grønn farge nederst mot bladfestet ved kvisten.
Den er 70-100 cm høy og en vanlig hekkplante i norske hager. Kultivaren blodberberis, 'Atropurpurea', har mørkerøde blad.
Høstberberis har avlangt runde eller omvendt eggformede blader som smalner ned i kileform mot den korte bladstilken. Planten har skarpe, 4-8 mm cm lange pigger som stikker ut i hjørnet ved bladfestet.
Blomstene er gule eller gul-røde med blomstring ca. 25. mai i osloområdet (fire uker etter løvsprett), mens bærene er helt røde og 5-8 mm lange. Planten er nøysom og hardfør, den er opprinnelig en fjellplante fra Japan og tåler beskjæring godt.
Høstberberis og blodberberis ble innført fra Japan til Russland av botanikeren Carl Johan Maksimovitsj fra 1864, og ble straks meget populær i hager og parker i Europa.
Høstberberis står på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i Norge, under kategorien svært høy risiko. Arten har de siste 40 årene hatt en gjennomsnittlig økning i antall dokumenterte forekomster på ca. 500 prosent for hvert tiår. Den er registrert nord til Trøndelag og er svært vanlig i skog nær boligområder. Høstberberis spres fra hager og grøntanlegg der den brukes i stort omfang. Arten er skyggetålende og kan danne tette kratt.
