noms dans le fil d’Ariane
Mosdyr er en rekke av små vannlevende, fastsittende dyr. Enkeltdyrene er vanligvis under 1 mm store, men lever i kolonier som kan bli mange centimeter store (opptil 1 m). Dyrenes bakkropp danner et eskeformet skall (kalt zooecium), som hele dyret kan trekke seg tilbake i.
Koloniene består av mange slike zooecier som sitter tett i tett, og kan danne et hvit- eller gråaktig «belegg» på steiner, muslingskall, krepsdyr eller alger. De fleste artene er marine, men klassen Phylactolaemata lever i ferskvann.
Mosdyrene har et coelom, men mangler et sirkulasjonssystem og ekskresjonssystem. Forkroppen danner en tentakelkrans som dyrene filtrerer vannet med, for å livnære seg på organiske partikler og plankton. Tarmkanalen er U-formet, slik at endetarmsåpningen også ligger på forkroppen.
Til forskjell fra kamptozoene, som ligner litt i sin kroppsbygning, munner endetarmen ikke i tentakkelkransen. Dette er bakgrunnen for det vitenskapelige navnet Ectoprocta (gresk ektos = «utenfor», proktos = endetarmsåpning). Kamptozoer ble til tider betegnet som «Bryozoa Entoprocta» (entos = «innenfor»). I dag har man gått bort ifra å sammenfatte disse to gruppene.
Tidligere antok man at mosdyr var nærmest beslektet med armføttinger og foronider, og at de stod nærmere deuterostomiene enn protostomiene. Nyere fylogenetisk forskning har vist at de hører til protostomiene, men de nøyaktige slektskapsforholdene er ikke klarlagt ennå.
Mosdyr har en karakteristisk, lueformet larve (cyphonautes).
Mosdyr er en rekke av små vannlevende, fastsittende dyr. Enkeltdyrene er vanligvis under 1 mm store, men lever i kolonier som kan bli mange centimeter store (opptil 1 m). Dyrenes bakkropp danner et eskeformet skall (kalt zooecium), som hele dyret kan trekke seg tilbake i.
Koloniene består av mange slike zooecier som sitter tett i tett, og kan danne et hvit- eller gråaktig «belegg» på steiner, muslingskall, krepsdyr eller alger. De fleste artene er marine, men klassen Phylactolaemata lever i ferskvann.
Mosdyrene har et coelom, men mangler et sirkulasjonssystem og ekskresjonssystem. Forkroppen danner en tentakelkrans som dyrene filtrerer vannet med, for å livnære seg på organiske partikler og plankton. Tarmkanalen er U-formet, slik at endetarmsåpningen også ligger på forkroppen.
Til forskjell fra kamptozoene, som ligner litt i sin kroppsbygning, munner endetarmen ikke i tentakkelkransen. Dette er bakgrunnen for det vitenskapelige navnet Ectoprocta (gresk ektos = «utenfor», proktos = endetarmsåpning). Kamptozoer ble til tider betegnet som «Bryozoa Entoprocta» (entos = «innenfor»). I dag har man gått bort ifra å sammenfatte disse to gruppene.
Tidligere antok man at mosdyr var nærmest beslektet med armføttinger og foronider, og at de stod nærmere deuterostomiene enn protostomiene. Nyere fylogenetisk forskning har vist at de hører til protostomiene, men de nøyaktige slektskapsforholdene er ikke klarlagt ennå.
Mosdyr har en karakteristisk, lueformet larve (cyphonautes).
