Hydrobiosidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er beskrevet ca. 375 arter, men ingen forekommer i Europa.
Middelsstore (vingespenn 10–30 mm), mørkt fargede vårfluer. Hodet har punktøyne (ocelli). Antennene er så lange som eller litt kortere enn forvingen. Maksillarpalpene er fem-leddete, de to innerste leddene korte og sylindriske. Det ytterste leddet er enkelt uten ringer. Mesoscutum og scutellum (ryggen) mangler børstebærende vorter. Forvingene er avlangt ovale, mørke på farge bortsett fra blekere områder langs lengdeåren M (midt i vingen) og ved tverr-årene. Årenettet er fullstendig, formen ofte noe ulik mellom kjønnene. Forbeina har én eller to sporer, mellom- og bakbeina fire. Larvene er glatte med få og spredte børster, på farge gulhvite til grønnlige. Bare det første kroppsleddet (prothorax) har en hard (sklerotisert) ryggplate (pronotum).
De fleste av artene har larver som lever i kjølige, rasktstrømmende fjellbekker, bare noen få lever i sakteflytende eller stillestående ferskvann. I likhet med Rhyacophilidae er larvene til Hydrobiosidae rovdyr som vandrer rundt på bunnen på jakt etter bytte. De bygger ikke noen form for larvehus. Når larven er fullvokst, spinner den et skjul av silke, inne i dette en tynn, halv gjennomtrengelig kokong der den forvandler seg til en puppe.
Hydrobiosidae forekommer i alle økosoner bortsett fra den afrotropiske.
Familien blir delt inn i ca. 48 slekter fordelt på to underfamilier.
Hydrobiosidae er en gruppe (familie) av insekter som hører til ordenen vårfluer (Trichoptera). Larvene lever i ferskvann. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er beskrevet ca. 375 arter, men ingen forekommer i Europa.
