Poux

Pels- og fjærlus (Phthiraptera) er fjær, pels eller hudparasitter som lever på pattedyr og fugler, noen arter også på mennesker. De får næring ved å suge blod, eller gnag på pels og fjær. De er ektoparasitter som vil si at de lever på (og av) sin vert, uten å drepe den. Det norske betegnelsen «pels- og fjærlus» for Phthiraptera er noe tvetydig ettersom det tidligere har blitt brukt om undergruppen Mallophaga. Kanskje burde gruppen heller kalles «parasittiske lus» eller bare «lus».^[1]

Pedikulosis er den medisinske benevnelsen når et menneske har lus.

Liv og utvikling

Utseende

Lus er vingeløse, relativt flattrykte og ganske små. Beina er generelt korte og tykke. De har alle en form for gripeklo på beina. Noen har en eller en dobbel, tydelig klo, andre har en klolignende utvekst.

Levevis

De ulike arten er knyttet til noen få, eller ofte til et bestemte vertsdyr. Noen arter finnes bare på bestemte deler av et vertsdyrs kropp.

Egg limes fast på verten. Limet er vannfast. Hunnen kan legge mellom 50 og 100 egg.

Lus har ufullstendig forvandling, det vil si at utviklingen fra egg til voksen skjer gradvis. De mangler et puppestadium (metamorfose).

Systematisk inndeling

Det er totalt 25 familier (i verden) med over 6 000 arter.

Alt er ikke avklart helt, når det gjelder inndelingen av de ulike gruppene av lus. Phthiraptera regnes (tidligere ?) av enkelte som to ordener:

• Bitende lus (Mallophaga) har bitende munndeler og lever av å gnage, spise på hud, fjær, pels og annet organisk materiale. Dette er etter all sannsynlighet en parafyletisk gruppe som omfatter gruppene Amblycera og Ischnocera.
• Sugende lus (Anoplura) har sugende munndeler og en «snabel», som de stikker inn i verten for å suge ut kroppsveske. Til disse ble også regnet Rhynchoptirina.

Systematikken følger Ottesen, 1993, (se kilde).

• Insekter (Ectognatha)
  • Vingede insekter (Pterygota)
    • Lus (Psocodea)
      • Støvlus (Psocoptera)
      • Pels- og fjærlus (Phthiraptera)
        • underorden Amblycera – de fleste lever på fugler
          • familie Boopiidae – på pungdyr og kasuar
          • familie Gyropidae – for det meste på gnagere
          • familie Laemobothriidae – på fugler
          • familie Fjærlus (Menoponidae) – mer enn 650 arter i verden. – på fugler
          • familie Ricinidae – på spurvefugler og kolibrier
          • familie Trimenoponidae – på pungdyr og gnagere
        • underorden Ischnocera
          • familie Pelslus (Trichodectidae) – mer enn 350 arter i verden, på mange ulike pattedyr.
            • Noen arter:
              • Damalinia limbata – finnes i pelsen (ull) på sau.
              • Damalinia oris – finnes i pelsen (ull) på sau. En sau kan ha mange hundre tusen lus. Utbredt i hele verden.
              • Hundepelslus – kan overføre bendelorm til hunder.
          • familie Philopteridae – på fugler og lemurer
        • underorden Rhynchophthirina – bare én familie
          • familie Haematomyzidae – på elefanter og afrikanske svin
        • underorden Sugende lus (Anoplura)
          • familie Echinophthiriidae – på seler og oter
          • familie Enderleinellidae – på ekorn
          • familie Haematopinidae – på hovdyr
          • familie Hamophthiriidae – på skjermflygere
          • familie Hoplopleuridae – på gnagere, spissmus og pipeharer
          • familie Hybophthiridae – på jordsvin
          • familie Linognathidae – på hovdyr og hundedyr
          • familie Microthoraciidae – på kameldyr
          • familie Neolinognathidae – på springspissmus
          • familie Pecaroecidae – på navlesvin
          • familie Pedicinidae – på apekatter
          • familie Pediculidae – Det er bare 3 arter i denne familien.
            • Apelus (Pediculus schaeffi) – lever bare på sjimpanse.
            • Menneskelus (Pediculus humanus) – Denne arten er omdiskutert hvorvidt det er to arter eller to raser. Vanligvis regnes de som to raser (underarter).
              • Hodelus (Pediculus humanus capitis) – Hodelus er ikke helt uvanlig og den finnes særlig i håret, på hodet.
              • Kroppslus (Pediculus humanus corporis) – Kroppslus er svært sjelden i Norge idag, vi er for renslige. Er det snakk om lus er det trolig enten hodelus eller flatlus.
          • familie Polyplacidae – på gnagere, trespissmus, haredyr og primater
          • familie Flatlus (Pthiridae) – Det finnes bare 2 arter.
            • Menneskets Flatlus (Pthirus pubis)
            • Gorilla flatlus (Pthirus gorillae)
          • familie Ratemiidae – på hester og beslektede dyr

Referanser

Litteratur

• Ottesen, P.S. (red.) (1993): Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker

• (sv) pels- og fjærlus hos Dyntaxa
• (en) pels- og fjærlus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) pels- og fjærlus i Encyclopedia of Life
• (en) pels- og fjærlus i Global Biodiversity Information Facility
• (en) pels- og fjærlus hos Fossilworks
• (en) pels- og fjærlus hos Fauna Europaea
• (en) pels- og fjærlus hos NCBI
• (en) pels- og fjærlus hos ITIS
• (en) Kategori:Phthiraptera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Phthiraptera – detaljert informasjon på Wikispecies
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
• Tree of life – Lus (engelskspråklig)