nimet breadcrumb-navigoinnissa
Gulhodetrupial (Xanthocephalus xanthocephalus) er en spurvefugl og det eneste medlemmet av slekten Xanthocephalus.
Voksne individer har et spisst nebb. Hannen er hovedsakelig svart med gult hode og bryst, og har en hvit markering på vingene som ofte bare er synlig i flukt. Den voksne hunnen er for det meste brun med en matt gul farge på hals og bryst.
Gulhodetrupialen hekker ved marskland omgitt av dunkjevle i Nord-Amerika, hovedsakelig vest for de store innsjøene. Reirene bygges ved hjelp av og i tilknytning til marsklandvegetasjon. De hekker i kolonier og deler ofte habitat med rødvingetrupialen (Agelaius phoeniceus). I hekke- og yngletiden er hannene svært territoriale og tilbringer mye tid på sivstilker for å markere seg og jage bort inntrengere.
Om vinteren trekker fuglene til de sørvestlige delene av USA og Mexico. De eneste områdene i USA hvor disse trupialene tilbringer hele året er San Joaquin Valley, Lower Colorado River, Valley of Arizona og California. Det er en ekstremt sjelden fugl å se i Vest-Europa, og flere observasjoner er sannsynligvis knyttet til rømming fra fangenskap. Ett individ ble observert på Halten i Sør-Trøndelag 30. mai 1979. Det var antatt å være en rømt burfugl. Slik situasjonen er nå vurderes det som svært lite sannsynlig at arten vil danne viltlevende hekkebestand i Norge.[2]
Disse fuglene finner mat i marskland, eng og mark, og spiser hovedsakelig frø og insekter. Utenom hekketiden leter de etter mat i flokker, ofte sammen med beslektede fuglearter.
Fuglen har en skjærende sang som ligner knirkingen fra rustne hengsler.
Gulhodetrupial (Xanthocephalus xanthocephalus) er en spurvefugl og det eneste medlemmet av slekten Xanthocephalus.
Voksne individer har et spisst nebb. Hannen er hovedsakelig svart med gult hode og bryst, og har en hvit markering på vingene som ofte bare er synlig i flukt. Den voksne hunnen er for det meste brun med en matt gul farge på hals og bryst.
Gulhodetrupialen hekker ved marskland omgitt av dunkjevle i Nord-Amerika, hovedsakelig vest for de store innsjøene. Reirene bygges ved hjelp av og i tilknytning til marsklandvegetasjon. De hekker i kolonier og deler ofte habitat med rødvingetrupialen (Agelaius phoeniceus). I hekke- og yngletiden er hannene svært territoriale og tilbringer mye tid på sivstilker for å markere seg og jage bort inntrengere.
Om vinteren trekker fuglene til de sørvestlige delene av USA og Mexico. De eneste områdene i USA hvor disse trupialene tilbringer hele året er San Joaquin Valley, Lower Colorado River, Valley of Arizona og California. Det er en ekstremt sjelden fugl å se i Vest-Europa, og flere observasjoner er sannsynligvis knyttet til rømming fra fangenskap. Ett individ ble observert på Halten i Sør-Trøndelag 30. mai 1979. Det var antatt å være en rømt burfugl. Slik situasjonen er nå vurderes det som svært lite sannsynlig at arten vil danne viltlevende hekkebestand i Norge.
Disse fuglene finner mat i marskland, eng og mark, og spiser hovedsakelig frø og insekter. Utenom hekketiden leter de etter mat i flokker, ofte sammen med beslektede fuglearter.
Fuglen har en skjærende sang som ligner knirkingen fra rustne hengsler.
